Innhenting av opplysninger

Hvorfor og når innhenter du opplysninger?

Målet med undersøkelsen er å avklare om barnet trenger tiltak etter barnevernsloven. Undersøkelsen skal være forsvarlig, så skånsom som mulig, og ikke mer omfattende enn formålet tilsier (Lov om barnevern § 1-7§ 1-7.Krav om forsvarlighet Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Lovtekst fra, Lov om barnevern § 1-5§ 1-5.Barns rett til omsorg og rett til familieliv Barn har rett til omsorg og beskyttelse, fortrinnsvis i egen familie. Barnevernets tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig. Lovtekst fra). Foreldre kan ikke motsette seg hjemmebesøk eller at du snakker med barnet i enerom, når dette er nødvendig for å opplyse saken (Lov om barnevern § 2-2§ 2-2.Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og den skal være avsluttet senest innen tre måneder etter at...) (1)(2). Barnets beste (Lov om barnevern § 1-3§ 1-3.Barnets beste Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnevernets tiltak skal være til barnets beste. Hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste. Lovtekst fra...) og barnets rett til medvirkning (Lov om barnevern § 1-4§ 1-4.Barnets rett til medvirkning Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om...) skal gjennomsyre hele prosessen (1).

Praktisk betydning: Du innhenter opplysninger når egen samtale/observasjon ikke gir tilstrekkelig grunnlag. Du vurderer alltid: Hva er nødvendig nå? Hva kan vente? Hva kan droppes for å beskytte barnet og personvernet?

---

Hjemler og spor for innhenting

Du har tre hovedspor:

1. Samtykkebasert innhenting – hovedregel
   Innhent opplysninger med uttrykkelig, informert samtykke fra den opplysningene gjelder. Samtykke opphever taushetsplikt i nødvendig utstrekning. Samarbeid med foreldre/barn om hvilke instanser som kontaktes og hvilke spørsmål som stilles (1)(3).
2. Opplysninger uten samtykke – når lov gir hjemmel
   • Melde-/opplysningsplikt hos andre tjenester (eks. helsepersonelloven § 33): når vilkårene er oppfylt, skal opplysninger gis til barnevernet uten hinder av taushetsplikt (4).
   • Pålegg om å gi opplysninger (§ 13-4): Ved alvorlige saker der tiltak kan bli fremmet for nemnda, kan barnevernsmyndigheter pålegge offentlige myndigheter (og visse yrkesutøvere) å gi nødvendige, konkrete opplysninger. Pålegget skal angi hjemmel og hva som etterspørres (1)(5).
   • Folkeregisteret: Du kan innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret når nødvendig for oppgaver etter barnevernsloven (§ 13-4 sjette ledd) (1).
3. Utsatt/begrenset partsinnsyn av hensyn til barnet/undersøkelsen
   For å beskytte barnet eller sikre gjennomføring av undersøkelsen, kan innsyn utsettes/begrenses etter § 12-6. Dette må begrunnes konkret og vurderes fortløpende (6).

---

Hvem kan du innhente fra – og hva kan du be om?

Barnehage og skole

Barnehage/skole skal gi opplysninger til barnevernet når dere ber om det innenfor lovens rammer. Bestill konkret – ikke be om hele journalen/elevmappen. Du kan ikke motta opplysninger om andre barn (5). Eksempler på relevante spørsmål:

• Oppmøte, trivsel, læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og utvikling (konkrete observasjoner).
• Samspill og regulering i overgangssituasjoner.
• Bekymringer, tiltak som allerede er prøvd, effekt.

Helsetjenester

Helsepersonell har plikt til å melde og gi opplysninger når vilkårene i helsepersonelloven § 33 er oppfylt. Ved pålegg etter § 13-4 skal du fortsatt presisere nøyaktig hvilke opplysninger som er nødvendige – du kan normalt ikke kreve full pasientjournal (4)(1). Eksempler:

• Datoer/typer konsultasjoner knyttet til bekymringstema.
• Observasjoner av barnets fungering, skadebeskrivelser.
• Foreldrefungering slik den fremgår av helsekontakter (kun det nødvendige).

NAV, justissektor, familievern, andre

• NAV/familievern: Kan dele når vilkår for melde-/opplysningsplikt er oppfylt, eller etter samtykke/pålegg. Del kun nødvendig informasjon (1).
• Politi/påtalemyndighet: Samhandling kan innebære at politiet ber om å holde tilbake informasjon av hensyn til etterforskning. Påtalemyndigheten kan pålegge taushet – dokumenter dette (7).
• Andre barnevernstjenester: Informasjonsdeling mellom barnevernsmyndigheter kan skje etter egne regler, bl.a. ved flytting (§ 13-5) (1).
• Andre aktuelle tjenester

Privatpersoner og nettverk

Du kan motta opplysninger fra privatpersoner. Vær tydelig: Anonymitet kan ikke garanteres dersom identiteten blir en del av saksdokumentene og partsinnsyn ikke kan begrenses; vurder § 12-6 ved fare/risiko (1).

---

Slik anmoder du om opplysninger – fem grep

1. Forankre formålet: Hva skal opplysningene brukes til, og hvorfor trengs de? (1)
2. Spiss bestillingen: Still konkrete, lukkede/halvåpne spørsmål knyttet til bekymringstema. Unngå «send alt». (3)(5)
3. Minimer omfang: Be kun om det som er nødvendig og forholdsmessig (GDPR-prinsipp om dataminimering) (8)(9).
4. Tidlig dialog: Ring/møt kontaktperson for å avklare forståelse og praktiske rammer – særlig ved sensitiv tematikk.
5. Dokumenter: Lagre anmodninger, svar, vurdering av troverdighet/relevans, og hvordan opplysningene er brukt i analysen (§ 12-4 journalplikt) (2).

Eksempler på presise spørsmål

• Til barnehage: «Hvilke observasjoner har dere gjort av barnets regulering i henting/levering siste 4 uker? Konkrete hendelser, datoer og tiltak dere har prøvd?» (5)
• Til fastlege: «Foreligger det konsultasjoner/skadejournaler siste 6 mnd. som kan belyse [konkret bekymring]? Vi ber ikke om full journal – kun utsnitt som gjelder [periode/tema].» (4)
• Til skole: «Hvordan fungerer barnet faglig og sosialt i friminutt og gruppearbeid? Har det vært tilrettelegging – og hvilken effekt?» (5)

Barnets medvirkning – konkret i innhentingen

Barn har rett til å uttale seg uavhengig av foreldres samtykke, og du kan snakke med barnet i enerom der det er nødvendig for undersøkelsen (§ 2-2, § 15-1). Medvirkning betyr også å forklare barnet: Hva vi vil spørre andre om, hvorfor, og hvem kan lese opplysningene (2)(1). Tilpass informasjon til alder/modenhet, og innhent barnets syn på hvem det føles trygt at du kontakter først (1).

Tips fra praksis

• Vis barnet utkast til «spørsmål til skolen» på barnevennlig språk.
• Avtal trygghetsperson på skolen som kan følge opp dersom barnet blir urolig når saken blir kjent.
• Skjerm detaljer barnet uttrykkelig opplever som «hemmelig», hvis det ikke går på bekostning av barnets beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... – og dokumenter vurderingenEn vurdering handler om å veie for og imot de mulige tolkninger som framkom i analysen. Det dreier seg om å drøfte om og i hvilken grad barnet eller den unge trenger beskyttelse eller støtte, og om det kreves innsats fra barneverntjenesten. Sentralt i vurderingen er spørsmål om • Belastninger,... (1).

---

Samtykke, informasjon og personvern

• Rett grunnlag: Barnevernstjenesten behandler personopplysninger som ledd i offentlig myndighetsutøvelse (GDPR art. 6(1)(e)) og ofte særlige kategorier (art. 9(2)(b)/(g)), innenfor rammene av barnevernsloven (8)(10).
• Prinsipper: Lovlighet, formålsbegrensning, dataminimering, riktighet, lagringsbegrensning, integritet/konfidensialitet (GDPR art. 5) (9).
• Informasjon: Gi barn/foreldre tydelig informasjon om hva som innhentes, fra hvem, og hva det skal brukes til. Dokumentér (8)(1).
• Journal og arkiv: Før fortløpende journal for hvert barn, med fakta og vurderinger (§ 12-4) (2).
• Innsyn: Barn/foreldre har rett til innsyn; vurder utsatt/begrenset innsyn hvis det kan skade barnet/undersøkelsen (§ 12-6). Vurderinger skal begrunnes og etterprøves (6).
• Sikkerhet: Bruk sikre kanaler, minst mulig distribusjon, og tilgangsstyring i tråd med kommunens IKT-rutiner.

Husk samtykke og informasjon

• Bruk skriftlig, tidsavgrenset samtykke.
• List konkret hvilke instanser og hvilket tema.
• Noter om samtykket helt/delvis trekkes – og hvordan du justerer innhentingen.

---

Særskilte situasjoner

Vold og seksuelle overgrep

Prioriter sikkerhet. Helsepersonell og andre har plikt til å melde/gis opplysninger ved «grunn til å tro» om alvorlig omsorgssvikt/overgrep (hpl. § 33). Samhandle med politiet. Påtalemyndigheten kan pålegge taushet av hensyn til etterforskning – følg pålegget og dokumentér (4)(7)(1).

Helseopplysninger og hele journaler

Be om relevante utdrag og presise beskrivelser (dokumentasjon av skader, datoer, vurderinger), ikke «alt» (4). Det samme gjelder barnehage/skole – be om konkrete observasjoner og tiltak, ikke full elevmappe (5).

Flytting eller tidligere barnevernssaker

Sjekk om andre kommuner har hatt sak. Innhent relevante opplysninger – målrettet og begrunnet (1).

---

Kvalitet i innhentingen – fem kontrollspørsmål

1. Er hvert spørsmål nødvendig for formålet – eller «nice to have»? (8)(9)
2. Har jeg triangulert (barn, foreldre, én ekstern kilde) før konklusjon? (3)
3. Er barnets stemme og reaksjoner på innhenting dokumentert? (1)
4. Er kontradiksjon ivaretatt – eller har jeg begrunnet utsatt innsyn? (6)
5. Er bestillinger og svar arkivert med tydelig kilde og datoperiode? (2)

---

Vanlige fallgruver – og hvordan du unngår dem

• For brede bestillinger → Bruk sjekklisten over og malspørsmål.
• Manglende lovhjemmel → Skriv kort hjemmelsnotat i saken (samtykke/meldeplikt/pålegg).
• Lite barneperspektiv → La barnet se og kommentere hvordan du beskriver hverdagen, i den grad det er trygt.
• Uklare konklusjoner → Skill fakta, vurdering og beslutning eksplisitt.
• For fri deling av informasjon → Minimumsprinsipp og sikre kanaler (8)(9).

---

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Må jeg alltid ha samtykke?
Nei. Samtykke er hovedregelen, men du kan innhente uten samtykke når lov gir hjemmel (melde-/opplysningsplikt, pålegg § 13-4, Folkeregisteret). Dokumenter hjemmel og behov (1)(4)(5).

Kan foreldre nekte at jeg snakker med barnet eller gjør hjemmebesøk?
Ved undersøkelse kan foreldre ikke motsette seg hjemmebesøk eller at du snakker med barnet i enerom, når dette er nødvendig for å opplyse saken (§ 2-2) (2).

Kan jeg be om full journal fra lege/skole?
Som hovedregel nei. Anmodningsbrevet skal være konkret og avgrenset; be om relevante utdrag/observasjoner (4)(5).

Hva hvis politiet ber oss la være å informere?
Påtalemyndigheten kan pålegge taushet av hensyn til etterforskning. Følg pålegget, dokumenter hjemmel og vurder fortløpende innsyn når hinderet faller bort (7)(6).

Må jeg opplyse melder om utfallet?
Du skal gi tilbakemelding til melder innen tre uker om mottatt melding. Offentlig melder skal også få tilbakemelding etter avsluttet undersøkelse om barnet følges opp videre (innenfor rammene i § 13-3) (1).

---

Personvern, etikk og forbehold

• Personvern: Vurder nødvendighet og forholdsmessighet før hver bestilling. Informer barn/foreldre, dokumenter samtykke og hjemmel, og sikre data.
• Etikk og traumesensitivitet: Planlegg rekkefølge og språk i anmodninger slik at belastningen for barnet blir minst mulig.
• Forbehold: Dette er fagstøtte, ikke individuell juridisk rådgivning. Sjekk lokale rutiner og oppdaterte versjoner av lov og rundskriv.