Hjemmebesøk gir unik innsikt i barnets hverdagsliv. Samtidig krever det tydelig formål, god planlegging og trygg gjennomføring. Her får du en praktisk, traumesensitiv veileder for hjemmebesøk i norske barnevernssaker – fra forberedelser og valg av varslet/uvanmeldt besøk, til samtaler med barn, sikkerhet, personvern og dokumentasjon. (1)(2)

Hvorfor hjemmebesøk?

Hjemmebesøk er ofte det beste stedet å forstå barnets faktiske omsorgssituasjon: relasjoner, rutiner, trygghet og stressorer i hverdagen. Det handler om å se barnet i kontekst – barnets utvikling, foreldrenes omsorg og familie/miljø – og om å løfte fram styrker som kan bygges videre på. Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» (BBIS) anbefaler nettopp dette helhetlige blikket. (5)

I Norge er hjemmebesøk et lovlig undersøkelsestiltak når det er åpnet undersøkelse, og foreldrene kan ikke motsette seg at undersøkelsen gjennomføres ved hjemmebesøk. Hjemmebesøk skal likevel planlegges og gjennomføres så skånsomt som mulig og med barnet i sentrum. (1)(2)


Kort om lovgrunnlaget

  • Undersøkelse og frister: Undersøkelse skal gjennomføres snarest og avsluttes innen tre måneder (i særlige tilfeller seks). (1)(2)
  • Hjemmebesøk: Som del av undersøkelsen kan hjemmebesøk gjennomføres uten samtykke. (1)(2)
  • Samtale med barnet alene: Barnevernstjenesten kan snakke med barnet uten at foreldre er til stede. (2)
  • Politibistand: Kan benyttes for å gjennomføre undersøkelse når det er nødvendig og forsvarlig; barnevernet leder, politiet bistår. (2)
  • Barnets medvirkning: Egen forskrift fra 01.01.2024 styrker barns medvirkning og rett til tillitsperson. (3)
  • Tolk: Plikt til kvalifisert tolk ved behov; forbud mot å bruke barn som tolk. (2)
  • Journalplikt: Barnevernstjenesten skal føre journal for hvert barn – vesentlige fakta og faglige vurderinger. (1)(4)
  • Innsyn: Innsyn kan utsettes/avgrenses for å beskytte barnet under pågående undersøkelse. (2)(15)

Formål først: Hva trenger du å finne ut – og hvorfor?

Definer tydelig hva hjemmebesøket skal belyse. Knytt formålet til bekymringen og til hvilke Fokusområder (barnets utvikling, foreldrenes omsorg, familie og miljø) du skal undersøke. Bruk kort, forklarende språk når du inviterer familien, og si hva barnet kan forvente. (2)(5)(6)(7)


Forberedelse: Slik planlegger du godt

Sjekkliste før besøk

  • Les meldingen og tidligere saker kort; lag undersøkelsesplan med konkrete hypoteser/spørsmål. (2)
  • Avklar barnets medvirkning: tidspunkt, sted, om barnet vil ha med tillitsperson. (3)
  • Vurder tolkebehov og bestill kvalifisert tolk ved behov. (2)
  • Risiko/HMS: gjør risikovurdering (vold/trusler, dyr, rus), planlegg for å ha med deg en kollega ved behov. (12)(13)
  • Avklar barnehage/skole/helse-koordinering ved behov – men hold hjemmebesøket oversiktlig og rolig for barnet. (2)

Prosess

TrinnHvorforDokumentasjon/journal
Avklar formål og spørsmålSikrer målrettet, skånsomt besøkNoter mål, sammenheng med bekymring/BBIS
Varsle eller ikke varsle?Balanserer åpenhet vs. fare for bevisforspillelse/risikoSkriv vurdering og begrunnelse (minst mulig inngripende)
MedvirkningsplanBarnet skal forstå og medvirkeNoter barnets ønsker, evt. tillitsperson (3)
Tolk/HMS/rollefordelingTrygghet for barn, foreldre og ansatteSkriv hvem deltar, tolk-id, HMS-tiltak
Samtykker/opplysningsdelingKlargjør informasjonsflytNoter hva informeres om, ev. samtykker (2)

Varslet eller uanmeldt hjemmebesøk?

Varslet besøk er hovedregelen: det bygger tillit, reduserer stress og legger til rette for medvirkning. Uanmeldt kan være nødvendig dersom undersøkelsen ellers ikke kan gjennomføres forsvarlig, eller for å avverge bevisforspillelse/alvorlig risiko. Vurder minste inngrep, og dokumenter vurderingene. (2)

Husk: Uanmeldt betyr fortsatt respektfullt, rolig og skånsomt. Presenter formålet, rettigheter og hva som skjer videre – også ved nei til innpass (se «Når du ikke slipper inn»).


Gjennomføring: Slik møter du barnet og familien

Start trygt og tydelig

  • Presenter dere, rollen og formålet – i klarspråk.
  • Si hvordan informasjon håndteres, og at barnet har rett til medvirkning og støtteperson. (3)

Husk samtykke og informasjon
Gi barnet og foreldrene tilpasset informasjon om formål, hva dere gjør i hjemmet, og videre prosess. Bruk kvalifisert tolk ved behov. (2)(3)

Samtale med barnet

  • Tilpass tid/sted (på rommet, gåtur, kjøkkenbord).
  • Avklar taushetsplikt i barnespråk: «Det du sier er mellom oss, unntatt hvis jeg blir bekymret for at noen kan bli skadet – da må jeg fortelle det til de som kan hjelpe.»
  • Spør styrkebasert: «Hva er best hjemme? Hva skulle du ønske var annerledes?»
  • Barnet kan ha med tillitsperson. (3)

Samtale med foreldre/omsorgspersoner

  • Normaliser hjemmebesøket: «Vi besøker mange familier for å forstå hverdagen og finne riktige tiltak.»
  • Utforsk hverdagslogistikk, støttebehov, nettverk og økonomiske stressorer, uten å moralisere.
  • Vær kultursensitiv, bruk tolk korrekt, og bekreft foreldreferdigheter du observerer. (2)

Observasjonspunkter i hjemmet (eksempel)

Bruk observasjoner varsomt – fattigdom eller dårlige boforhold er ikke lik omsorgssvikt. Se etter mønstre over tid, og knytt observasjoner til barnets trygghet og utvikling.

  • Trygghet og tilsyn: farer (åpne vinduer i høy etasje, skarpe gjenstander), brannvern, medisin/ rusmidler utilgjengelig.
  • Søvn og mat: soveplass, dyne/pute, døgnrytme, måltidspraksis (ikke om det er «perfekt ryddig»).
  • Relasjon og regulering: foreldres respons på barnets signaler, konfliktstil, reparasjon etter brudd.
  • Skole/barnehage: lekse-/lekearena, kommunikasjon med skole/barnehage.
  • Nettverk: naboer, familie, fritid; støttepersoner.
  • Barnets stemme: hva barnet selv viser/sier om trygghet, vennskap, kropp, søvn, bekymringer.

BBIS og tilsvarende rammeverk anbefaler å koble observasjoner til tre domener (barnets utvikling – foreldrenes omsorg – familie/miljø) og vurdere både risiko og beskyttelsesfaktorer. (5)(6)(7)


Spesielle situasjoner

Delt bosted og søsken

Barnets «helhetlige omsorgssituasjon» omfatter begge hjem der foreldre bor hver for seg. Planlegg hjemmebesøk der barnet faktisk bor/oppholder seg. (2)

Når du ikke slipper inn

  • Forklar hjemmelen rolig, og foreslå nytt tidspunkt samme dag/kommende dager.
  • Vurder politibistand kun når nødvendig og forsvarlig, og dokumenter begrunnelse. Barnevernstjenesten leder, politiet bistår. (2)
  • Barnets beste og mildeste effektive inngrep skal styre. (2)

Mistanke om vold/overgrep

  • Vurder straks om politiet skal varsles og sikre spor – dokumenter beslutningene. (2)(14)
  • Unngå ledende spørsmål. Prioriter trygghet/akuttbeskyttelse ved behov.

Sikkerhet for ansatte

  • Bruk to-personsteam ved risiko, legg inn «trygt avsluttningssignal», og planlegg parkering/utgang. Registrer og følg opp hendelser i HMS-/avvikssystemet. (12)(13)

Dokumentasjon, bilder og personvern

  • Journal: Noter vesentlige fakta, barnets og foreldrenes innspill, faglige vurderinger og beslutninger – på en måte barnet forstår. (1)(4)
  • Bilder/lyd/video: Vær restriktiv. Klargjør formål, vurder behandlingsgrunnlag (typisk informert samtykke), og lagre sikkert. Ikke fotografer mennesker uten tydelig legitimt formål. (8)(9)(11)
  • Innsyn: Foreldre/barn har som hovedregel rett til innsyn; under undersøkelsen kan innsyn utsettes hvis det kan skade barnet eller alvorlig hindre undersøkelsen. Vurderingene skal dokumenteres. (2)(15)
  • Taushetsplikt: Strengt vern om identifiserende opplysninger; del bare det som er nødvendig, og vurder lovhjemler ved deling. (2)(10)

Etterarbeid: analyse og beslutning

Knyt observasjoner og samtaler til undersøkelsens tema og BBIS-områder. Vurder både risiko og beskyttelse, barnets ønsker og mulige hjelpetiltak (for eksempel foreldreveiledning, økonomisk rådgivning i samarbeid med NAV, nettverksmobilisering). Sjekk at konklusjon og foreslåtte tiltak står i rimelig forhold til alvorlighetsgrad og funn. (2)(5)


Praktisk rammeverk: fra plan til ferdig notat

Hjemmebesøk – arbeidsflyt

TrinnHvorforDokumentasjon/journal
Planlegg (mål, medvirkning, tolk, HMS)Trygg, målrettet gjennomføringUndersøkelsesplan, medvirkningsplan, tolk/HMS-notat (2)(3)
Velg varslet/uanmeldtHensyn til barnets beste og bevisBegrunnelse og minste inngrep (2)
Start og relasjonsbyggingSenk stress, øk medvirkningKort referat av info gitt til barn/foreldre (3)
Samtaler og observasjonFå helhetsbilde og barnets stemmeBarnets uttalelser (i barnespråk), foreldres innspill, observasjoner
Oppsummer på stedetForutsigbarhet og kvalitetHva skjer videre, avtaler, ev. samtykker
Analyse og beslutningRiktig hjelp til rett tidFunn → vurdering → anbefaling/vedtak (2)
TilbakemeldingBarn/foreldre forstår veien videreSkriftlig oppsummering i klarspråk

«Tips fra praksis»

  • Vær i barnehøyde – bokstavelig. Sitt ned, tegn en enkel plan sammen med barnet («i dag – etterpå»).
  • Se etter styrker før du spør om bekymringer. «Hva funker bra på morgenen?»
  • Rydd tid: Hjemmebesøk som haster, ender ofte med ny avtale. Prioriter ro. Sett av tid.
  • Noter barnet først i journalen. Det skjerper barneperspektivet.
  • Avslutt med forutsigbarhet: Når får de høre fra deg? Hva kan de gjøre hvis de lurer?

Personvern, samtykke og journal

  • Samtykke: Når du deler/innhenter opplysninger som forutsetter samtykke – bruk skriftlig, informer om hva/hvem/hvorfor. Kan trekkes tilbake. (2)
  • Nødvendighet: Innhent bare opplysninger som er nødvendige for formålet.
  • Journal: Før fortløpende og etterprøvbar journal jf. § 12-4. (1)(4)
  • Innsyn: Vurder utsatt/avgrenset innsyn kun når vilkårene er oppfylt – begrunn skriftlig. (2)(15)

Forbehold

Dette er fagstøtte, ikke individuell juridisk rådgivning. Sjekk kommunens rutiner og gjeldende lovverk i konkrete saker.


FAQ

1) Må vi alltid varsle hjemmebesøk?
Nei. Varslet er hovedregel, men uanmeldt kan brukes når nødvendig for forsvarlig undersøkelse (minste inngrep, dokumentert begrunnelse). (2)

2) Kan foreldre si nei til hjemmebesøk?
Foreldre eller den barnet bor hos kan ikke motsette seg hjemmebesøk som ledd i undersøkelsen. (1)(2)

3) Kan barnet få med en støtteperson?
Ja. Barnet kan ha med tillitsperson i møter med barnevernet, etter medvirkningsforskriften (gjelder fra 01.01.2024). (3)

4) Når kan vi be politiet bistå?
Når undersøkelsen ellers ikke lar seg gjennomføre forsvarlig, og etter en konkret, skriftlig vurdering. Barnevernstjenesten leder – politiet bistår. (2)

5) Kan innsyn begrenses under undersøkelsen?
Ja, innsyn kan utsettes/avgrenses for å beskytte barnet eller unngå å hindre undersøkelsen. Vurderingene skal dokumenteres. (2)(15)

Referanser
  1. Barnevernsloven (2021-06-18-97). Lovdata. URL: https://lovdata.no/lov/2021-06-18-97
  2. Bufdir – Saksbehandlingsrundskrivet (2023.03, sist faglig oppdatert 3. april 2025). URL: https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/saksbehandlingsrundskrivet/
  3. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet (FOR-2023-10-12-1631). Lovdata. URL: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-10-12-1631
  4. Prop. 133 L (2020–2021). Departementets merknader bl.a. om journalplikt (§ 12-4). Regjeringen. URL: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-133-l-20202021/id2842271/
  5. Bufdir – Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» (BBIS/BFK). URL: https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/kunnskapsmodellen-barnets-behov-i-sentrum/
  6. Socialstyrelsen (2023). BBIC Grundbok – Barns behov i centrum (SE). URL: https://www.socialstyrelsen.se/contentassets/06b772880f314d5ab08a6a995448b371/2023-9-8734.pdf
  7. UK DoH (2000). Assessing Children in Need and their Families: Practice Guidance (UK). URL: https://dera.ioe.ac.uk/id/eprint/15599/1/assessing_children_in_need_and_their_families_practice_guidance_2000.pdf
  8. Sivilombudet (2024). Innsyn i dokument i en sak etter barnevernsloven (taushetspliktens rekkevidde). URL: https://www.sivilombudet.no/uttalelser/innsyn-i-dokument-i-en-sak-etter-barnevernsloven/
  9. Datatilsynet (2020). Samtykke og samtykkeskjema (bilder av barn m.m.). URL: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/bilder-av-barn-pa-nett/samtykkeskjema/
  10. Prop. 133 L (2020–2021). Kap. 19 – taushetsplikt m.m. Regjeringen. URL: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-133-l-20202021/id2842271/
  11. Personvernnemnda (2023). PVN-2023-11/05 – behandling av personopplysninger (bilder/video) – analog relevans. URL: https://personvernnemnda.no/2023/09/09/pvn-2023-11-behandling-av-personopplysninger-om-barn-ved-bruk-av-bilder-i-barnehage/
  12. Fafo (2019). Vold og trusler – et stort arbeidsmiljøproblem (rapport; tall for barnevernsfeltet). URL: https://www.fafo.no/images/pub/2019/959.pdf
  13. KS (2024). Vold og trusler i arbeidslivet (veiledning/HMS). URL: https://www.ks.no/fagomrader/arbeidsgiverpolitikk/arbeidsmiljo-og-hms/vold-og-trusler-i-arbeidslivet/
  14. Oslo kommune (samhandlingsrutine). Vold og seksuelle overgrep mot barn – varsling av politiet. URL: https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/barn-ungdom-og-familie/barnevern-og-foreldreveiledning/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn-samhandlingsrutine/
  15. Bufdir – Ny barnevernslov (2023–). Unntak fra innsyn for å beskytte barnet. URL: https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/ny-barnevernslov/

Legg igjen en kommentar