Samtaler med barn
Å gjennomføre gode samtaler med barn krever en tilnærming som er trygg, forståelig og tilpasset barnets alder og utviklingsnivå. En god samtale er en viktig del av barnevernets arbeid, både for å få innblikk i barnets opplevelser og for å skape et tillitsfullt forhold. For å gjennomføre gode samtaler med barn er det en rekke hensyn du bør legge til rette for:
Skap trygghet og en god ramme
- Introduksjon og avklaring av roller: Start samtalen med en kort og tydelig introduksjon av deg selv og hva som er hensikten med møtet. Forklar på en enkel måte hvorfor dere snakker sammen, og hva som vil skje med informasjonen barnet deler.
- Trygt og nøytralt miljø: Velg et samtalerom som er trygt, rolig og barnevennlig. Unngå formelle eller distraherende omgivelser, og bruk gjerne leker eller tegnesaker som kan få barnet til å slappe av.
Barnevernsloven § 1-4.Barnets rett til medvirkning
Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.
Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.
Tilpass språket til barnets alder og modenhet
- Enkle og konkrete spørsmål: Bruk korte og forståelige spørsmål som er tilpasset barnets alder. Unngå kompliserte eller ledende spørsmål som kan forvirre barnet eller påvirke svarene.
- Gi tid til å svare: Barn trenger ofte lengre tid til å sette ord på opplevelsene sine. Vis tålmodighet, og gi barnet mulighet til å tenke uten å føle seg presset. Vent til barnet er ferdig med å svare før du går videre.
BFK | Spørsmål til refleksjon knyttet til god forberedelse av samtaler med barnet
- Hva er formålet med samtalen?
- Hvilke tema kan antas å være viktige for barnet?
- Hva kan barnevernstjenesten forvente gitt barnets utviklingsnivå?
- Hvilken støtte trenger barnet for å gjøre seg forstått og for å kunne uttale seg fritt om sine synspunkter?
- Hvilken informasjon trenger barnet fra barnevernstjenesten?
- Hva trenger barnevernstjenesten å få informasjon om fra barnet?
- Hvilke forestillinger og forventninger har barnet om hva som skal skje videre?
- Hvordan avslutte samtalen på en ivaretakende måte overfor barnet?
Aktiv lytting og bekreftelse av barnets følelser
- Vis empati og interesse: Vær til stede i samtalen og gi barnet bekreftelse på at du lytter, for eksempel gjennom nikking eller enkle verbale bekreftelser som «ja» eller «jeg forstår». Vær forsiktig med å vise for sterk reaksjon, da barnet kan bli usikkert dersom det oppfatter at det sier noe opprørende.
- Speile følelser: Hjelp barnet med å sette ord på følelsene sine ved å speile det barnet uttrykker, som å si: «Jeg ser at du blir lei deg når vi snakker om dette.» Dette viser barnet at følelsene er akseptert og forstått.
Bruk åpne og nøytrale spørsmål
- Åpne spørsmål: For å få barnet til å fortelle fritt uten påvirkning, bør spørsmålene være åpne, som for eksempel «Kan du fortelle meg hva som skjedde da…?» eller «Hvordan føler du deg når…?» Unngå spørsmål som kan gi barnet inntrykk av at det finnes «riktige» svar.
- Utforske uten å presse: Dersom barnet gir korte svar, kan det være nyttig å stille oppfølgingsspørsmål, men unngå å presse barnet dersom det virker ubehagelig eller trekker seg tilbake. Respekt for barnets grenser er viktig for å opprettholde tilliten.
BFK | Barneperspektivet versus barnets perspektiv
Å ha et barneperspektiv betyr at saksbehandler søker å forstå og sette seg inn i barnets tanker og oppfatninger. Den voksne foretar «oversettelser» av det barnet sier og viser, noe som kan veilede den voksne i videre kontakt med barnet. Denne forståelsen er ønsket brukt i arbeidet med å gi riktig hjelp og støtte. Barnets perspektiv er annerledes. Dette er et innenfra-perspektiv, hvor barnets indre verden hjelpes frem. Barnets opplevelse av virkeligheten, og av de belastninger det lever under, kan være annerledes enn vi tror.
Samtaler som ivaretar barnets perspektiv kan bidra til at barnet føler seg forstått, og kan hjelpe barnet i dets videre utvikling Alle samtaler med barn skal ha et barneperspektiv og være tilpasset det enkelte barn og barnets situasjon.
Bruk kreative uttrykksformer for yngre barn
- Tegning og lek: For yngre barn kan det være lettere å uttrykke seg gjennom tegning, lek eller figurer. La barnet tegne eller fortelle historier med leker dersom det føler seg mer komfortabel med dette. Dette kan gi innsikt i barnets opplevelser uten å kreve direkte verbal kommunikasjon.
- Rollespill og dukker: Ved å la barnet bruke dukker eller figurer, kan det lettere uttrykke følelser eller tanker indirekte, noe som kan være mindre truende enn å svare direkte på spørsmål.
Avslutning og oppsummering
- Bekreft barnets innsats: Avslutt samtalen med å takke barnet for å ha delt sine tanker og følelser. Gi anerkjennelse for barnets innsats, og forklar hva som vil skje videre på en trygg måte.
- Oppsummer i enkle ord: Oppsummer samtalen kort og tydelig for barnet, slik at det vet hva du har fått med deg, og hva som blir de neste stegene. Dette bidrar til at barnet føler seg sett og forstår prosessen videre.
Saksbehandlingsrundskrivet 20.8.2 Samtaler med barnet
20.8.2.1 Barnet som informant og barnets medvirkningsrett
Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Dette følger av barnevernsloven § 2-2 annet ledd.
En sentral kilde til opplysninger er barnet selv, og det er viktig at det etableres et best mulig samarbeid med barnet. En god relasjon til barnet vil bidra til at barnet oppfatter barnevernstjenestens bistand som en hjelp og støtte. Innsikt i barnets egen opplevelse av situasjonen er nødvendig for å kunne vurdere hva som er det beste for barnet. Grunnlaget for dette samarbeidet legges i undersøkelsesfasen. Ofte vil det være hensiktsmessig å snakke med barnet tidlig i prosessen, men dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. (Prop. 113 L (2020-2021) [Prop. 133 L (2020-2021)] pkt. 8.2.5.3)
Samtaler med barnet i undersøkelsesfasen vil på den ene siden ha som formål å kartlegge faktum og barnets opplevelser av sin livssituasjon. I tillegg skal samtalene bidra til å oppfylle barnets medvirkningsrett, jf. barnevernsloven § 1-4. Dette innebærer at barnevernstjenesten gjennom samtaler med barnet skal få kjennskap til barnets synspunkter på de forhold undersøkelsen retter seg mot. Barnets synspunkter er viktige som del av beslutningsgrunnlaget som skal ligge til grunn for barnevernets konklusjon på undersøkelsen.
I mange tilfeller er det viktig at barnevernstjenesten snakker med barnet uten at foreldrene er til stede, og noen ganger er det også nødvendig at samtalene gjennomføres uten at foreldrene er informert om samtalen i forkant. Dette må alltid vurderes konkret. Les mer om dette i punkt 20.8.2.4.
20.8.2.2 Hvor langt strekker barnevernets plikt til å snakke med barnet?
Dersom barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal barnevernstjenesten, med mindre hensynet til barnets beste tilsier noe annet, alltid snakke med det barnet meldingen handler om.
Barnet har imidlertid ikke en plikt til å snakke med barnevernstjenesten. Slike samtaler kan bare gjennomføres hvis barnet selv ønsker dette. FNs barnekomité understreker at barnet «fritt» skal kunne gi uttrykk for sine synspunkter, og at det innebærer at det skal gjøres uten press, manipulering eller utilbørlig påvirkning, og at barnet selv velger om han/hun vil benytte seg av retten til å bli hørt. (FNs barnekomité, Generell kommentar nr. 12 (2009), Barnets rett til å bli hørt)
Barnets rett til å medvirke innebærer at barnevernstjenesten ikke uten videre kan legge til grunn at barnet ikke ønsker å snakke med dem i tilfeller der denne informasjonen kommer via foreldrene. Barnevernstjenesten må i slike tilfeller be om å få kontakte barnet direkte for å spørre om barnet ønsker samtale.
20.8.2.3 Planlegging og gjennomføring av samtalen
Barnevernstjenesten må ut fra bekymringens karakter, og barnets modenhet og alder vurdere hvordan en samtale bør gjennomføres. Samtalene med barna skal ikke bare dreie seg om å innhente informasjon. Det er viktig at samtalen legges opp slik at barnet, så langt det er mulig, får gitt uttrykk for sine synspunkter og sine behov.
For å trygge barnet og for å gi det grunnlag for å uttale seg, må barnevernstjenesten gi barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon om saken, herunder informere om hva som skal skje.
Hvis barnets alder og modenhet tilsier det, bør barnet få informasjon om innholdet i meldingen.
Det er viktig at samtalen legges opp slik at barnet, så langt det er mulig, får gitt uttrykk for sine synspunkter og sine behov.
For mange barn er det vanskelig å snakke åpent med barnevernstjenesten. Den viktigste faktoren for å få barnet til å snakke fritt, er at det har tillit til den eller de som skal gjennomføre samtalene. Dette kan barnevernstjenesten best oppnå ved at saksbehandler har god kompetanse til å snakke med barn, og er bevisst på viktigheten av å skape en god relasjon til barnet.
I mange saker vil det være nødvendig å snakke med barna flere ganger i løpet av undersøkelsen.
Barnevernstjenesten må legge til rette for at samtaler finner sted under trygge rammer. I den forbindelse er det viktig å ta stilling til om retten til partsinnsyn i undersøkelsessaken kan og bør begrenses, jf. barnevernsloven § 12-6 andre og tredje ledd. Foreldre vil etter denne bestemmelsen kunne nektes innsyn i sakens dokumenter hvis innsyn kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade, eller det er fare for at innsyn vil kunne vanskeliggjøre eller hindre videre undersøkelse av saken. Et eksempel på når denne bestemmelsen kan brukes, er hvis det er grunn til å tro at et barn ikke vil være åpen i samtaler med barnevernstjenesten hvis foreldrene etterpå får innsyn i hva barnet har sagt.
Begrensningene i innsyn gjelder så lenge undersøkelsen pågår. For å skjerme barna og bidra til at saken blir godt opplyst er terskelen lav. (Se Prop. 133L (2020-2021)punkt 18.4.4.2) Barnevernstjenesten må informere barna om muligheten for å nekte foreldrene innsyn, og så langt som mulig forklare hva informasjonen skal brukes til og hvem som kan få vite hva som blir sagt, se barnevernsloven § 1-4 annet ledd.
Barnevernstjenesten må trygge barnet på at det som fortelles ikke nødvendigvis umiddelbart videreformidles til foreldrene, og at de vil gjøre det de kan for at barnet blir beskyttet for eventuelle negative reaksjoner fra foreldrenes side.
Les mer om begrensninger i partenes rett til dokumentinnsyn i punkt 15.4.
20.8.2.4 Samtaler uten foreldre til stede
Barnevernstjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan overfor foreldrene kreve å få snakke med barnet uten at foreldrene til stede, jf. barnevernsloven § 2-2 femte ledd. I mange saker vil det være viktig. Bestemmelsen må imidlertid brukes med forsiktighet, og behovet for samtaler med barnet alene må alltid vurderes konkret. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på om barnet ønsker dette og om foreldrene samtykker. At foreldrene setter seg imot, kan i noen tilfeller gjøre barnevernstjenesten mer bekymret, og kan tale for å gjennomføre samtale. Det må legges vekt på hvilken virkning det antas å ville ha for barnet å gjennomføre samtalen hvis foreldrene motsetter seg dette. (Prop 133 L (2020-2021)punkt 8.2.5.3)
Barnevernstjenesten må legge til rette for enesamtaler dersom det anses nødvendig for å få saken godt nok opplyst. Det er viktig at barnevernstjenesten nøye vurderer hvor slike enesamtaler skal gjennomføres. Forskning viser at mange barn opplever det utrygt og stigmatiserende at barnevernstjenesten kommer på skolen for å gjennomføre samtaler. (se «Barnevernets undersøkelsesarbeid -fra bekymring til beslutning»)
Foreldrene skal som hovedregel informeres dersom barnevernstjenesten vil snakke med barnet. Å snakke med barnet alene mot foreldrenes vilje, vil være et inngrep i retten til familie- og privatliv. Hovedregelen er at foreldrene informeres om slike samtaler og gis mulighet til å samtykke. Det følger forutsetningsvis av § 2-2 femte ledd.
En undersøkelse vil også være mer inngripende dersom barnevernstjenesten samtaler med barna uten at foreldrene er kjent med dette. At barnevernstjenesten som hovedregel snakker med foreldrene i forkant av en samtale med barnet, vil videre være viktig for å etablere tillit og samarbeid med foreldrene. Foreldre kan ofte gi verdifull informasjon om hvordan barnet vil reagere på en samtale med barnevernstjenesten og hvordan samtalen best kan tilrettelegges.
Barnevernstjenesten kan i enkelte særlige tilfeller unnlate å informere foreldrene før slike samtaler. Det vil først og fremst være i alvorlige saker der det er mistanke om vold eller overgrep mot barn. Bestemmelsen må i en slik situasjon tolkes i lys av Norges forpliktelser i barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 2 (om at barn har rett til «omsorg og beskyttelse») og formålsbestemmelsen i barnevernsloven § 1-1. I slike tilfeller vil det å snakke med barnet uten foreldrenes viten kunne være nødvendig og avgjørende for å beskytte barnet for ytterligere vold og overgrep. (Prop 133L (2020-2021)punkt 8.2.5.3).
Uavhengig av hvordan barnevernstjenesten vurderer situasjonen, har barn alltid, hvis de selv ønsker det, rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd. Dette følger av barnevernsloven § 1-4 første ledd. Se mer om denne bestemmelsen i punkt 2.4.2.
Les mer om hvilke avveininger som må gjøres for å følge en slik fremgangsmåte i tolkningsuttalelse om barnevernstjenestens samtaler med barn i en undersøkelse uten at foreldre er informert.
20.8.2.5 Adgang for barnet til å ha med seg en tillitsperson
Det kan være utrygt for barn å snakke med barnevernstjenesten alene. Det kan derfor noen ganger være viktig at barnet har med seg en person som barnet er trygg på. Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillitt til i alle faser av en barnevernssak, jf. barnevernsloven § 1-4 tredje ledd. Tillitspersonen skal være en støtte for barnet og bidra til at barnets perspektiv og opplevelse av situasjonen kommer tydelig frem. Les mer om tillitsperson i punkt 2.4.1.1.
Snakke Med Barn | RVTS
Øv deg på å snakke med barn og unge. I snakkesimulator kan du trene deg på samtaler med barn og ungdom om vold, seksuelle overgrep og andre sensitive tema.
