Saksbehandlingsrundskrivet 2.4
Logg inn for å fjerne annonser
2.4 Grunnleggende prinsipper og bestemmelser
Barnevernstjenesten i Norge har historisk sett hatt tre overordnede prinsipper som grunnlag for de vurderinger som skal gjøres og de beslutninger som skal fattes. Disse er omtalt som barnets beste, det biologiske prinsipp og prinsippet om mildeste effektive inngrep. I tillegg har barns rett til medvirkning og innflytelse blitt et stadig viktigere hensyn de senere årene. Det er av avgjørende betydning å høre barnets stemme, for å sikre gode vurderinger av hva som vil være til barnets beste.
De sentrale prinsippene er forankret i internasjonale konvensjoner, Grunnloven, barnevernsloven, barneloven, og grunnleggende samfunnsverdier og normer. Enkelte hensyn er i mange sammenhenger omtalt som prinsipper. Begrepet prinsipp har ingen klart definert rettslig betydning, men brukes om normer som det er enighet om over tid, på tvers av skiftende rettsordninger og samfunnsforhold. I tillegg til å gi overordnede føringer for barnevernstjenestens vurderinger og arbeid, skal prinsipper tillegges vekt ved tolkningen av regelverket. I juridisk teori synes det å være enighet om at prinsipper har en retningslinjekarakter. Noen viktige prinsipper har også blitt nedfelt i loven, som barnevernstjenestens plikt til å ivareta barns rett til medvirkning og innflytelse, og plikten til å vektlegge barnets beste i alle avgjørelser som berører barnet. Forholdet mellom prinsipper, lovpålagte plikter og prosessuelle garantier (garantier for å oppfylle rettsikkerhet) er omtalt av FNs barnekomité i Generell kommentar nr. 14 (2013).
I disse retningslinjene omtales de fleste av prinsippene som sentrale hensyn. Hensynene vil ha betydning for barnevernstjenestens saksbehandling.
Saksbehandlingsrundskrivet er utarbeidet av Bufdir
