Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.1

« Back to Glossary Index

2.4.1 Barnets beste

Hensynet til barnets beste er et av de grunnleggende prinsippene i norsk barnevernrett. FNs barnekomité har presisert at «barnets beste», eller «the best interest of the child», både er et overordnet prinsipp, en saksbehandlingsregel og en selvstendig rett for barnet. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om handlinger og avgjørelser vil være til barnets beste. Dette står blant annet i Grunnloven § 104, artikkel 3 i barnekonvensjonen og i barnevernsloven § 1-3.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer (barnekonvensjonen artikkel 3). Forskning og systematisert erfaringskunnskap er sentralt for barnevernstjenestens faglige vurderinger og den skjønnsmessige vurderingen av hva som er barnets beste.

Etter avgjørelser fra EMD og Høyesterett er det tydeliggjort at barnets beste er delt i to komponenter. Barnet har på den ene siden et selvstendig krav på vern om sin helse og utvikling, uavhengig av foreldrenes interesser og behov. Samtidig er det som utgangspunkt til det beste for barnet å høre til i sin biologiske familie og bevare familiebåndene. Begge aspekter er viktige, og det er ikke på generelt grunnlag mulig å si hvilket av dem som veier tyngst.

Barnets beste har «overordnet betydning», og vil etter forholdene kunne bety at foreldrenes rett til familieliv med barnet må vike. Det er viktig at tiltakene som vurderes og besluttes har grundige drøftelser av avveiningen av de til dels motstridende interessene som vil være til stede i nær sagt alle tilfeller hvor det er snakk om å gjøre bruk av særlige tiltak etter barnevernsloven. Begrunnelsen for de valg som tas, må reflektere disse grundige avveiningene, og det må sørges for god dokumentasjon som underbygger de valgene som tas. Du kan lese mer om dette i informasjonsskriv om behandlingen av barnevernssaker – nye avgjørelser fra Høyesterett.

FNs barnekomité har utgitt en generell kommentar om innholdet i prinsippet om barnets beste etter barnekonvensjonen artikkel 3 (FNs barnekomités Generell kommentar nr. 14 (2013). Barnekomiteen viser til at for å finne frem til hvilken avgjørelse som er til barnets beste, må det foretas en konkret og helhetlig vurdering av alle relevante forhold i saken. Komiteen har listet opp flere momenter som kan inngå i en barnets beste-vurdering. Komitéen understreker at momentlisten ikke er uttømmende eller hierarkisk. Følgende momenter er trukket frem:

• barnets synspunkter
• barnets identitet
• barnets behov for å bevare familiemiljøet og opprettholde relasjoner
• barnets behov for omsorg, beskyttelse og trygghet
• om barnet er i en sårbar situasjon
• barns rett til helse og skolegang

Noen momenter kan stå mot hverandre i en konkret sak, for eksempel barns behov for beskyttelse mot vold som utøves av nære omsorgspersoner og barnets behov for å bevare familiemiljøet og relasjoner. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av mulige positive og negative konsekvenser for barnet, for å finne frem til hva som er til det beste for barnet i den enkelte sak.

Du kan lese mer om forholdet mellom barnets beste i FNs barnekonvensjon og barnet og foreldrenes rett til familieliv etter EMK artikkel 8 i Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.7 og om konsekvenser for barnevernstjenestens saksbehandling på bakgrunn av EMD-avgjørelser i Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.11.

« Tilbake til begrepslisten