Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.9
Logg inn for å fjerne annonser
2.4.9 Barnevernstjenestens utredningsplikt
Barnevernstjenesten har et selvstendig ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig, og at de kjenner til de nødvendige faktiske forholdene i saken før vedtak treffes. Dette følger av forvaltningsloven § 17 første ledd.
Selv om § 17 bare gjelder direkte for enkeltvedtak, er bestemmelsen et uttrykk for et generelt prinsipp som gjelder alle barnevernstjenestens avgjørelser. Hvor store krav som skal stilles til å utrede saken, vil avhenge av forholdene i den enkelte sak. Sakens viktighet og konsekvensene av et uriktig vedtak må tas i betraktning. Det vil blant annet ha betydning hvor alvorlige forhold det er snakk om, kompleksiteten i problemene som avdekkes, og hvor store inngrep i privatlivet avgjørelsen vil kunne innebære. Grundigheten må avveies mot behovet for rask saksbehandling, og mot hensynet til at en undersøkelse ikke skal gjøres mer omfattende enn formålet tilsier (minste inngreps prinsipp). Les mer om minste inngreps prinsipp i Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.3.
Hva som skal utredes, vil være bestemt av det saken gjelder, og de relevante rettsreglene. Opplysninger som kan bekrefte eller avkrefte at saksforholdet omfattes av den aktuelle rettsregelen, samt hva som er relevante opplysninger for skjønnsutøvingen, vil være styrende for hva som må utredes.
Les mer om utredning i undersøkelsesfasen i Saksbehandlingsrundskrivet 20.3
Les også:
Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.9.1 (Hva skal utredes?)
Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.9.2 (Hvor grundig skal saken utredes?)
Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.9.3 (Hvilken plikt har barnevernstjenesten til å gjennomgå og kontrollere opplysninger fra parter og andre?)
Saksbehandlingsrundskrivet er utarbeidet av Bufdir
