Saksbehandlingsrundskrivet 2.5.2
Logg inn for å fjerne annonser
2.5.2 Offentlighetsloven
Offentlighetsloven regulerer allmennhetens rett til innsyn i saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Journalister eller andre interesserte kan be om innsyn i alle saksdokumenter etter offentlighetsloven. Retten til innsyn gjelder i utgangspunktet også overfor barnevernstjenesten, og er begrunnet i hensynet til en åpen og gjennomsiktig saksbehandling. I barnevernssaker vil imidlertid opplysninger om foreldre og barn være underlagt taushetsplikt. Også opplysninger om en persons tilknytning til barnevernet er taushetsbelagt, og barnevernet kan derfor verken bekrefte eller avkrefte forespørsler om en person har tilknytning til en barnevernssak.
Se også:
Saksbehandlingsrundskrivet 2.5.2.1.1 (Hovedregler om innsyn etter offentlighetsloven)
Saksbehandlingsrundskrivet 2.5.2.1.2 (Unntak fra innsyn)
Saksbehandlingsrundskrivet 2.5.2.1.2.1 (Opplysninger som er undergitt taushetsplikt)
Saksbehandlingsrundskrivet 2.5.2.1.2.2 (Rett til innsyn ved samtykke)
Saksbehandlingsrundskrivet 2.5.2.1.3 (Plikten til å vurdere merinnsyn)
Saksbehandlingsrundskrivet 2.5.2.1.4 (Frist for behandling av innsynskrav)
Saksbehandlingsrundskrivet 2.5.2.1.5 (Utforming av innsynsavslag og klageadgang)
2.5.2.1 Innsyn etter offentlighetsloven
2.5.2.1.1 Hovedregler om innsyn etter offentlighetsloven
Utgangspunktet er at forvaltningens saksdokumenter og journaler er offentlige så langt ikke noe annet er bestemt i lov eller forskrift. Dette følger av offentlighetsloven § 3. Retten til innsyn gjelder i alle barnevernstjenestens dokumenter, slik som i barnevernssaker, men også i barnevernstjenesten andre saker som for eksempel ansettelser, prosedyrer, rutiner og retningslinjer osv.
Alle kan kreve innsyn hos det organet som har dokumentene eller journalene, og kravet kan skje både muntlig og skriftlig, jf. offentlighetsloven § 28 første ledd.
Det er ikke nødvendig å identifisere seg for å be om innsyn, men man må identifisere den enkelte sak for å kreve innsyn. Dette gjelder ikke når det blir krevd innsyn i journaler, jf. offentlighetsloven § 28 andre ledd. Journaler og registre vil allmennheten som alminnelig regel kunne kreve innsyn i sin helhet.
Innsynskrav kan rettes til alle organ som har dokumentene eller journalene som det kreves innsyn i, og ikke bare hos det organet som er avsender eller mottaker av originalen.
Offentlighetslovens forarbeider (Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) og Justis- og beredskapsdepartementets Rettleiar til offentleglova, gir god veiledning til tolkning av loven. Denne veilederen tar sikte på å være et supplement til, og ikke en gjentakelse av, det som følger av disse dokumentene.
Sivilombudets innsynsguide kan også være nyttig å bruke.
Bufdir har også utarbeidet en veileder for mediekontakt som kan gi gode råd om hvordan forholde seg til innsynskrav.
2.5.2.1.2 Unntak fra innsyn
Unntak fra innsynsretten krever hjemmel i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Om det foreligger hjemmel for å gjøre unntak fra innsynsretten må vurderes konkret for hvert enkelt dokument, jf. offentlighetsloven § 29.
2.5.2.1.2.1 Opplysninger som er undergitt taushetsplikt
Det skal gjøres unntak fra innsyn for opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, offentlighetsloven § 13 første ledd. Det innebærer at opplysninger som er taushetsbelagte etter barnevernsloven eller andre lover er unntatt fra offentlighet. Taushetspliktbestemmelsene går foran bestemmelsene om offentlighet i offentlighetsloven. Unntaket fra offentligheten gjelder imidlertid bare for de opplysninger i dokumenter som er undergitt taushetsplikt. Øvrige deler av dokumentene er som en hovedregel offentlige. Hele dokumentet er unntatt offentlighet dersom de resterende opplysningene enten gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet, eller de unntatte opplysningene utgjør den vesentlige del av dokumentets innhold, jf. offentlighetsloven § 12.
Også opplysninger om en persons tilknytning til barnevernet er taushetsbelagt. Barnevernstjenesten kan derfor verken bekrefte eller avkrefte forespørsler om en person har tilknytning til en barnevernssak.
2.5.2.1.2.2 Rett til innsyn ved samtykke
Offentlighetsloven kan gi rett til innsyn i taushetsbelagte opplysninger hvis alle som har krav på taushet samtykker til det, jf. offentlighetsloven § 13. Når opplysningene gjelder et barn, kreves som hovedregel samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Når barnet har fylt 15 år og har selvstendige partsrettigheter etter barnevernsloven § 12-3, kreves det i tillegg eget samtykke fra barnet.
2.5.2.1.3 Plikten til å vurdere merinnsyn
Når det foreligger et dokument som det etter lovens unntaksregler er adgang til helt eller delvis å nekte innsyn i, skal organet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak.
Det kan ikke gis merinnsyn for opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter offentlighetsloven § 13. Se punkt 16.2.2.1.
2.5.2.1.4 Frist for behandling av innsynskrav
Offentlighetsloven oppstiller ingen absolutt frist for når et innsynskrav skal behandles. Det følger likevel av offentlighetsloven § 29 første ledd at et innsynskrav skal behandles «utan ugrunna opphald». Dette har vært forstått som 1-3 arbeidsdager (Ot.prp. nr. 102 (2004-2005)s 151). Fristen regnes fra den dag kravet kom inn til forvaltningsorganet, selv om dette er etter arbeidstid. Se uttalelse fra Justis- og beredskapsdepartementet, og nærmere omtale i Brandt m.fl., Offentleglova lovkommentar, s. 428.
Det regnes som et avslag hvis den som har krevd innsyn, ikke har fått svar innen fem dager, og vedkommende kan da bringe saken inn for klageinstansen ved klage på vanlig måte, jf. offentlighetsloven § 32 andre ledd.
2.5.2.1.5 Utforming av innsynsavslag og klageadgang
Hvis forvaltningen kommer til at det foreligger hjemmel for å gjøre unntak fra innsynsretten, skal det utformes et innsynsavslag. Reglene om avslag og begrunnelse er gitt i offentlighetsloven § 31. Avslaget skal inneholde henvisning til den konkrete bestemmelsen (inkludert ledd, punktum, bokstav eller nummer) som gir hjemmel for unntak, jf. offentlighetsloven § 31 første ledd.
Det må i tillegg opplyses om at avslaget kan påklages, og at klagefristen er tre uker etter mottak av avslaget, jf. offentlighetsloven § 32 første ledd siste punktum. Helt eller delvis avslag etter offentlighetsloven skal påklages til det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. Hvis barnevernstjenesten fatter vedtaket, er det Statsforvalteren som er klageinstans.
Avgjørelse om å gi innsyn kan ikke påklages, jf. offentlighetsloven § 32. Det at en ikke kan klage på at barnevernstjenesten gir innsyn, innebærer blant annet at tredjeparter som blir berørt av at noen andre får innsyn, ikke har klagerett. Slike tredjeparter kan likevel klage til Sivilombudet dersom de mener det er begått urett ved at det er gitt innsyn, for eksempel fordi de mener at innsynet innebærer brudd på taushetsplikten.
Saksbehandlingsrundskrivet er utarbeidet av Bufdir
