Tilknytningsatferd: Barnet fremstår trygt med kjente voksne
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet fremstår tydelig trygt sammen med kjente voksne. Det søker kontakt, tar imot støtte og utforsker aktivt med trygg base i voksne relasjoner. Barnet viser glede i samspill og trøst når det er nødvendig.
God fungering
Barnet viser trygghet med kjente voksne i de fleste situasjoner, men kan være noe tilbakeholdent i nye eller stressende settinger. Det tar imot støtte og søker voksne ved behov.
Adekvat fungering
Barnet er delvis trygt med kjente voksne, men viser ambivalens eller usikkerhet i samspill. Det kan være avventende eller overavhengig, og har varierende tillit til voksne som omsorgsbase.
Dårlig fungering
Barnet fremstår utrygt selv med kjente voksne. Det søker lite støtte, kan virke påfallende selvstendig eller klamrende, og har vansker med å roe seg i samspill med voksne.
Kritisk fungering
Barnet viser gjennomgående utrygghet og mistillit til voksne, også dem det burde kjenne godt. Det reagerer med avvisning, uro eller tilbaketrekning, og mangler en trygg base i omsorgsrelasjoner.
Artikkel
Tilknytning og trygghet i relasjon til voksne
En trygg tilknytning til voksne er en grunnleggende forutsetning for barns følelsesmessige utvikling. I alderen 3–5 år bør barnet vise tydelig trygghet med kjente voksne – både foreldre og barnehagepersonell – og bruke dem som en base for utforskning og trøst.
Hvordan trygghet med voksne påvirker barnet nå
Barn som føler seg trygge med voksne, tør å utforske, søker hjelp ved behov og inngår i stabile relasjoner. Dette gir barnet emosjonell balanse, god regulering og sosial trygghet. Et barn som fremstår utrygt, kan vise tilbaketrekning, høy uro, lav tillit og unngå voksne – selv når det er behov for støtte.
Langsiktig betydning av trygg eller utrygg tilknytning
Barn som ikke opplever trygghet i samspill med nære voksne, har økt risiko for vansker med selvregulering, relasjoner og psykisk helse. Mangel på trygghet i tidlig barndom kan gi vedvarende utfordringer med tillit, selvfølelse og læring, særlig når barnet møter nye krav og relasjoner i skolealder.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere barnets reaksjon i møte med kjente voksne: søker det trøst og kontakt, eller trekker det seg unna? Hvordan reagerer det ved adskillelse og gjenforening? Snakk med foresatte og barnehagen for å få et helhetlig bilde av barnets tilknytningsatferd og trygghetsopplevelse i ulike sammenhenger.
Tiltak for å styrke barnets trygghet
Du kan støtte foreldrene i å bygge trygg tilknytning gjennom sensitivt samspill og emosjonell tilgjengelighet. Barnehagen bør sikre kontinuitet og trygg voksenkontakt, og legge til rette for forutsigbarhet og struktur. Ved tydelig utrygghet bør du vurdere tiltak i samarbeid med helsestasjon og eventuelt spesialisthelsetjenesten.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet erfart kontinuitet, forutsigbarhet og emosjonell tilgjengelighet hos omsorgspersonene?
- Hvordan reagerer barnet ved separasjon og gjenforening med kjente voksne?
- Viser barnet tillit til voksne i situasjoner der det har behov for hjelp eller trøst?
- Er det forhold i omsorgssituasjonen som kan skape utrygghet eller ustabilitet?
