Barnet setter grenser for seg selv i samspill med søsken eller venner
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet setter tydelige, trygge og aldersadekvate grenser for seg selv i samspill. Det sier ifra når noe er ugreit, viser respekt for andres behov og bidrar til gjensidig positivt samspill.
God fungering
Barnet setter grenser i de fleste situasjoner, men trenger tidvis støtte for å uttrykke seg klart. Det forsøker å beskytte egne behov og reagerer passende når det føler seg urettferdig behandlet.
Adekvat fungering
Barnet forsøker å sette grenser, men gjør det utydelig eller inkonsekvent. Det lar seg ofte overkjøre i lek, eller reagerer med passivitet eller overreaksjoner. Det trenger tydelig voksenstøtte i situasjoner med press fra andre barn.
Dårlig fungering
Barnet har vansker med å uttrykke egne behov og beskytte sine grenser. Det underordner seg ofte eller trekker seg tilbake i samspill, og reagerer sjelden når det blir krenket, utestengt eller fysisk presset.
Kritisk fungering
Barnet viser ingen tegn til å sette grenser for seg selv. Det lar seg manipulere, krenke eller overkjøre uten motstand. Atferden vekker sterk bekymring for barnets trygghet og evne til selvhevdelse og beskyttelse.
Artikkel
Grenser i samspill – tidlig selvhevdelse og sosial trygghet
Å kunne sette grenser for seg selv i samspill med søsken og venner er en viktig ferdighet i førskolealderen. Evnen til å si «nei», beskytte egne behov og si fra når noe ikke føles godt, bygger selvfølelse og sosial trygghet – og er sentralt i forebygging av overtramp og mobbing.
Hva dette betyr for barnet her og nå
Et barn som klarer å sette grenser, står tryggere i relasjoner og mestrer lek bedre. Det beskytter sin plass, sier ifra på en måte som skaper respekt, og opplever større forutsigbarhet i samspill. Barn som ikke klarer dette, blir lett passive, usynlige eller havner i ubalanserte relasjoner der egne behov ikke blir ivaretatt.
Langsiktige konsekvenser ved svak grensesetting
Barn som ikke lærer å sette grenser, kan få svekket selvfølelse, økt risiko for å bli utsatt for mobbing eller krenkelser, og vansker med selvhevdelse senere i livet. Det kan føre til følelsesmessig utrygghet, sosial tilbaketrekning eller underkastende atferd i møte med autoriteter og jevnaldrende.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hvordan barnet reagerer i lek og samspill: Tør det å si fra? Trekker det seg tilbake eller prøver å finne balanse? Innhent informasjon fra barnehagen og foresatte om hvordan barnet forholder seg til søsken og jevnaldrende, spesielt i situasjoner med uenighet, grensesetting eller fysisk lek.
Tiltak for å støtte barnets grensesetting
Du kan veilede foresatte og barnehagepersonale i å styrke barnets selvhevdelse ved å anerkjenne barnets «nei», støtte barnet i å si fra, og modellere grensesetting i hverdagen. Bruk av rollelek, bøker og samtaler om rettferdighet og grenser er nyttige verktøy. Ved bekymring bør barnets relasjonserfaringer og følelsesmessige trygghet vurderes nærmere.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Tør barnet si ifra når noe ikke føles greit – både verbalt og non-verbalt?
- Har barnet erfaringer med å bli overkjørt eller krenket i relasjoner?
- Hvordan støtter foresatte og barnehage barnets behov for selvhevdelse?
- Er barnets tilknytning preget av trygghet, eller viser det tegn til usikkerhet og tilbaketrekning?
