Barnet fremstår trygt på de voksne i barnehagen
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser tydelig trygghet i møte med voksne i barnehagen. Det søker trøst, hjelp og kontakt ved behov, og deltar aktivt i samspill og kommunikasjon med de ansatte.
God fungering
Barnet er trygg på enkelte voksne og lar seg veilede og trøste i kjente situasjoner. Det viser gradvis økt tillit og nærhet, men kan være noe avventende overfor nye voksne.
Adekvat fungering
Barnet viser noe trygghet, men søker sjelden kontakt med voksne. Det lar seg veilede, men fremstår ofte tilbakeholdent og lite initiativrik i samspill med voksne.
Dårlig fungering
Barnet virker utrygt i kontakt med de voksne. Det trekker seg unna, avviser nærhet eller viser uro og stress i samspill. Det lar seg vanskelig trøste eller regulere ved behov.
Kritisk fungering
Barnet viser gjennomgående mistillit eller utrygghet i møte med voksne i barnehagen. Det søker ikke støtte, reagerer med motstand eller avvisning, og atferden gir alvorlig grunn til bekymring for tilknytning og emosjonell utvikling.
Artikkel
Trygghet til voksne – grunnlag for relasjon og regulering
For barn i barnehagealder er relasjonell trygghet til de voksne en forutsetning for trivsel, lek og utvikling. Når barnet føler seg trygt, tør det å utforske, delta i fellesskapet og søke hjelp og trøst. Voksne i barnehagen er viktige tilknytningspersoner for barn i alderen 3–5 år.
Hva trygghet til voksne betyr for barnet her og nå
Et barn som er trygt, tør å være seg selv, ta initiativ, uttrykke behov og håndtere overganger og utfordringer. Det opplever barnehagen som et sted der det blir sett, forstått og ivaretatt. Barn som ikke føler seg trygge på de voksne, viser ofte tilbaketrekking, uro, utagering eller avvisning.
Langsiktige konsekvenser ved vedvarende utrygghet
Utrygghet i relasjon til voksne kan hemme barnets følelsesmessige utvikling og føre til reguleringsvansker, svekket selvfølelse og vansker med sosial deltakelse. Barnet kan få utfordringer med tilknytning, læring og relasjonsbygging også senere i livet dersom det ikke får trygge voksenforhold tidlig.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør legge merke til hvordan barnet søker kontakt med de voksne i barnehagen. Søker det trøst? Lar det seg veilede? Er det initiativrikt eller avventende? Samtal med barnehagepersonalet om hvordan barnet reagerer på grensesetting, hjelp og emosjonell støtte.
Tiltak for å fremme trygghet
Du kan veilede barnehagepersonalet i å bygge stabile relasjoner med barnet gjennom tilgjengelighet, varme, forutsigbarhet og respekt. Små grupper, faste kontaktpersoner og emosjonsstøttende kommunikasjon er sentralt. Ved vedvarende utrygghet bør det vurderes om barnet har erfaringer med utrygg omsorg, og behov for videre oppfølging.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Søker barnet hjelp, trøst eller kontakt med voksne ved behov?
- Har barnet hatt mange brudd eller ustabilitet i relasjoner til voksne?
- Hvordan møter de ansatte i barnehagen barnets emosjonelle signaler?
- Har barnet erfaringer med utrygg omsorg, grenseoverskridelse eller manglende støtte?
