Barnet henvender seg til en voksen i barnehagen når det trenger hjelp
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet henvender seg tydelig og tillitsfullt til voksne i barnehagen når det trenger hjelp, trøst eller veiledning. Det viser god relasjonell trygghet og evne til å uttrykke egne behov.
God fungering
Barnet søker hjelp hos voksne i de fleste situasjoner, men kan være litt avventende i ukjente eller stressende sammenhenger. Det responderer godt på støtte når den tilbys.
Adekvat fungering
Barnet henvender seg til voksne av og til, men er ofte passivt eller usikkert. Det trenger oppmuntring og tydelig invitasjon for å søke hjelp og uttrykke behov.
Dårlig fungering
Barnet søker sjelden hjelp fra voksne, selv når det har behov. Det virker utrygt, overtilpasset eller unnvikende. Det lar seg vanskelig støtte, og voksne må ofte tolke behov uten at barnet selv uttrykker dem.
Kritisk fungering
Barnet søker ikke hjelp, reagerer med motstand eller avvisning når voksne nærmer seg, og viser tegn på sterk mistillit eller følelsesmessig utrygghet. Atferden gir grunn til bekymring for barnets tilknytning og omsorgshistorie.
Artikkel
Å søke hjelp – et uttrykk for trygghet og selvregulering
Når barn henvender seg til voksne i barnehagen for hjelp, viser det både tillit og evne til å regulere egne behov. Dette er en viktig ferdighet i alderen 3–5 år, og en forutsetning for trygg deltakelse i barnehagehverdagen. Det sier mye om barnets relasjonelle trygghet og sosiale kompetanse.
Hva det betyr for barnet her og nå
Et barn som søker hjelp, får raskere støtte i vanskelige situasjoner, lærer å håndtere utfordringer og bygger en trygg relasjon til voksne. Det utvikler en følelse av å bli ivaretatt og forstått. Barn som ikke søker hjelp, kan bli stående alene med frustrasjon, misforståelser eller utrygghet, noe som hemmer både trivsel og utvikling.
Langsiktige konsekvenser ved manglende hjelpesøking
Barn som ikke utvikler ferdigheter i å be om hjelp, kan få utfordringer med selvregulering, følelsesmessig håndtering og relasjonsbygging. De risikerer å utvikle strategier for å skjule vansker, bli overtilpasset eller trekke seg tilbake. Dette kan ha betydning for skolemestring, psykisk helse og sosial utvikling over tid.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hvordan barnet reagerer i situasjoner der det trenger hjelp: Tar det initiativ til å søke støtte, eller blir det stående alene? Hvordan responderer det når voksne tilbyr hjelp? Samtal med barnehagen om barnets tillit til de voksne og om det gir uttrykk for egne behov.
Tiltak for å støtte barnets evne til å søke hjelp
Du kan veilede barnehagepersonale i å være tilgjengelige, responsive og oppmerksomme på barnets signaler. Barnet bør få bekreftelse på at det er trygt å be om hjelp. For barn som ikke søker hjelp, er det viktig å bygge relasjon gjennom varme, tålmodighet og lavmælt tilnærming. Ved vedvarende unnvikelse bør barnets omsorgshistorie og emosjonelle utvikling kartlegges.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Søker barnet hjelp eller støtte fra voksne i utfordrende situasjoner?
- Hvordan reagerer barnet på tilbud om hjelp fra voksne?
- Har barnet tidligere erfaringer med avvisning, brudd eller utrygg omsorg?
- Hvordan møter barnehagepersonalet barnets behov og signaler i hverdagen?
