Barnet er mye alene (uten sosial kontakt med andre barn)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har jevnlig og meningsfull sosial kontakt med andre barn både i barnehagen og på fritiden. Det deltar i lek, samspill og har tydelige relasjoner som gir trygghet og glede.
God fungering
Barnet har sosial kontakt med andre barn i hverdagen, men trives også godt i eget selskap. Det deltar i fellesskap, men foretrekker tidvis å være alene uten at det gir grunn til bekymring.
Adekvat fungering
Barnet er mye alene, men ikke nødvendigvis ufrivillig. Det viser noe interesse for andre, men trenger støtte for å komme i gang med lek eller bli inkludert i fellesskap.
Dårlig fungering
Barnet er ofte alene, virker passivt eller tilbaketrukket, og deltar lite i lek. Det blir sjelden invitert inn i samspill og viser få tegn til sosial trivsel. Atferden gir grunn til bekymring.
Kritisk fungering
Barnet er gjennomgående sosialt isolert, både i barnehagen og på fritiden. Det viser motvilje eller utrygghet i møte med andre barn og fremstår ensomt, engstelig eller trist. Situasjonen krever tett oppfølging.
Artikkel
Sosial isolasjon i tidlig barndom – en risikofaktor for utvikling og trivsel
Barns sosiale liv er avgjørende for utvikling av språk, empati, følelsesregulering og identitet. Når barn i alderen 3–5 år er mye alene og mangler sosial kontakt med jevnaldrende, kan det være et tegn på underliggende utfordringer og føre til svekket psykososial utvikling.
Hva det betyr for barnet her og nå
Et barn som er mye alene, går glipp av viktige arenaer for samspill, lek og relasjonsbygging. Det kan oppleve utenforskap, lav mestring og manglende tilgang på sosial bekreftelse. For noen barn er det selvvalgt og ufarlig, men for mange er det et tegn på usikkerhet, lav sosial kompetanse eller mangel på muligheter.
Langsiktige konsekvenser ved vedvarende isolasjon
Vedvarende sosial isolasjon kan føre til lav selvfølelse, svake relasjonsferdigheter og økt risiko for psykiske vansker som angst og depresjon. Det kan skape varige mønstre av tilbaketrekning og gjøre skoleovergang og fremtidige relasjoner mer krevende.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør kartlegge hvor ofte barnet er alene, om det søker kontakt eller trekker seg unna, og hvordan det reagerer i møte med andre barn. Samtal med foresatte og barnehagen om barnets sosiale fungering, både i institusjon og hjemme. Vurder også barnets følelsesmessige uttrykk og språk i samspillssituasjoner.
Tiltak for å fremme sosial deltakelse
Du kan veilede barnehagen i å støtte barnet inn i lek gjennom voksenledet samspill, små grupper og strukturert lek. Hjelp barnet å oppleve mestring i samvær med andre. Veiled foresatte om hvordan de kan legge til rette for sosial kontakt på fritiden. Ved vedvarende isolasjon bør barnet kartlegges for emosjonelle, språklige eller utviklingsmessige vansker.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Er barnet sosialt isolert, og i hvilken grad skjer dette frivillig eller ufrivillig?
- Viser barnet tegn på lav selvfølelse, engstelse eller sosial usikkerhet?
- Hvordan legger barnehagen og hjemmet til rette for lek og samvær med andre barn?
- Har barnet språkvansker, emosjonelle utfordringer eller erfaringer som hemmer sosial deltakelse?
