Det er medisinske forklaringer på barnets eventuelle sykdommer / helseplager
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnets helseplager er godt kartlagt av helsevesenet og har klare medisinske forklaringer. Foreldre og hjelpeapparat forstår tilstanden, og barnet får nødvendig behandling og oppfølging.
God fungering
Barnets helseplager har en delvis medisinsk forklaring, og det pågår relevant utredning. Barnet får i stor grad riktig behandling, men enkelte symptomer er fortsatt uklare.
Adekvat fungering
Det er usikkerhet knyttet til barnets helseplager. Noe er medisinsk forklart, men flere symptomer er uforklarte eller uklart definert. Tiltak er iverksatt, men gir begrenset effekt.
Dårlig fungering
Barnets helseplager er ikke medisinsk forklart, til tross for behov for utredning. Symptomer ignoreres eller mistolkes, og barnet får ikke tilstrekkelig hjelp eller støtte.
Kritisk fungering
Barnets helseplager har ingen medisinsk forklaring til tross for alvorlige symptomer. Helsevesenet er ikke involvert, eller foreldrene motsetter seg medisinsk vurdering. Barnets helse og utvikling står i fare.
Artikkel
For barn i førskolealder kan helseplager og sykdom skape bekymring og påvirke utvikling, trivsel og omsorgssituasjon. Når det finnes en medisinsk forklaring på barnets symptomer, gir det grunnlag for målrettet behandling og støtte fra relevante instanser.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Medisinsk avklaring av symptomer gir barnet tilgang på nødvendig behandling og tilrettelegging. Det kan redusere smerte, ubehag og stress hos barnet, og skape trygghet for foreldrene. Uforklarte plager kan føre til utrygghet, hyppige legebesøk, og noen ganger konflikter mellom foreldre og hjelpeinstanser. Barnet kan fremstå engstelig, urolig eller trøtt, og risikerer å få et ufortjent rykte som «vanskelig».
Betydning for barnets utvikling over tid
Medisinsk forståelse av barnets helseplager øker sannsynligheten for stabil oppfølging, hensiktsmessig støtte og tilrettelegging i barnehage og hjem. Manglende forklaring kan føre til at barnet ikke får de rettighetene og hjelpetiltakene det har behov for, og risikerer å utvikle sekundære vansker som skolevegring, sosial tilbaketrekning eller redusert mestringsfølelse.
Hvordan du kan observere og vurdere
Undersøk hvilke helseutredninger som er gjort og hva slags forklaringer som foreligger. Snakk med foreldre om hvordan de forstår barnets symptomer, og i hvilken grad de følger opp behandling. Kartlegg samarbeid med fastlege, helsestasjon og eventuelle spesialister. Vær oppmerksom på om det er motstand mot helseoppfølging eller overdreven fokus på sykdom uten faglig grunnlag.
Tiltak for å bedre fungeringen
Koordiner kontakt mellom helsevesenet og barnehagen for å sikre felles forståelse. Veiledning til foreldrene om barnets diagnose og behov kan skape trygghet. Det kan også være aktuelt å iverksette tverrfaglige samarbeidsmøter for å sikre helhetlig oppfølging og forhindre feilplassering av bekymring.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Er barnets symptomer kartlagt medisinsk, og foreligger det en faglig forklaring?
- Følger foreldrene opp anbefalt behandling og helsehjelp?
- Har barnet funksjonsvansker som ikke samsvarer med medisinsk forklaring?
- Er det tegn til somatisering eller overdreven bekymring hos foreldrene?
- Finnes det samarbeid mellom foreldre, helse og barnehage om barnets helseplager?
- Finnes det tegn på Munchausen syndrom by proxy? (sjelden, men alvorlig tilstand)
