Foreldrene støtter og stimulerer barnets kognitive og sosiale utvikling: Foreldrene oppmuntrer barnet til å lære nye ting og nye ferdigheter
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene viser aktiv interesse for barnets nysgjerrighet og gir daglig støtte til å utforske og lære nye ferdigheter. De oppmuntrer barnet gjennom lek, samtale og praktiske aktiviteter, og feirer barnets små og store fremskritt.
God fungering
Foreldrene legger til rette for læring og mestring i hverdagen. De støtter barnet når det prøver nye ting, og viser engasjement i barnets utvikling, selv om oppfølgingen ikke alltid er systematisk.
Adekvat fungering
Foreldrene ønsker at barnet skal lære, men gir begrenset støtte og tilrettelegging. Barnet får noe stimulering, men det mangler oppmuntring eller muligheter til å prøve nye ferdigheter i trygge omgivelser.
Dårlig fungering
Foreldrene viser liten interesse for barnets læring og mestring. De oppmuntrer sjelden barnet til å prøve nye ting, og reagerer ofte negativt eller likegyldig på barnets forsøk. Barnets utvikling bremses av mangel på støtte.
Kritisk fungering
Foreldrene hindrer aktivt barnets utforsking og læring, enten gjennom overkontroll, avvisning eller ignorering. Barnets nysgjerrighet undertrykkes, og det får ikke utvikle grunnleggende ferdigheter. Kognitiv og sosial utvikling er alvorlig truet.
Artikkel
Barn i 3–5-årsalderen er naturlig nysgjerrige og har stort behov for å utforske og lære. Foreldrenes evne til å støtte denne læringen gjennom daglige aktiviteter, oppmuntring og trygghet, er avgjørende for barnets utvikling.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Når foreldrene støtter barnet i å lære nye ferdigheter, som å kle på seg, bygge, tegne eller stille spørsmål, føler barnet mestring og trygghet. Dette styrker barnets selvtillit, utvikler språk og gir sosialt spillerom. Mangel på oppmuntring kan føre til at barnet blir passivt, usikkert eller avhengig av voksne i situasjoner der det burde få øve og feile selv.
Betydning for barnets utvikling over tid
Gjennom støtte og oppmuntring etablerer barnet læringsstrategier, utholdenhet og tro på egen mestring. Barn som ikke får denne støtten risikerer å utvikle lav selvfølelse og svekket motivasjon for læring. Tidlig erfaring med mestring legger grunnlaget for skolemotivasjon, nysgjerrighet og sosial deltagelse.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med foreldrene om hvordan de støtter barnets utvikling hjemme. Spør om de involverer barnet i hverdagssituasjoner som gir muligheter for læring. Barnehagens observasjoner av barnets mestringsstrategier, utholdenhet og reaksjoner på utfordringer gir nyttig informasjon.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning om betydningen av mestring og oppmuntring i hverdagen kan gi god effekt. Enkle strategier som å gi barnet små oppgaver, gi ros og støtte, og være tålmodig når barnet prøver på nytt, kan styrke både relasjonen og barnets utvikling. Ved større utfordringer kan man vurdere samarbeid med barnehage, helsestasjon eller PPT.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Oppmuntrer foreldrene barnet til å prøve nye ferdigheter og utfordringer?
- Hvordan reagerer foreldrene når barnet feiler eller trenger støtte?
- Får barnet mulighet til å være selvstendig og utforskende i trygge rammer?
- Har foreldrene forståelse for sin rolle i barnets læringsprosess?
- Er det ytre faktorer (stress, psykisk helse, språk, boligforhold) som hindrer dette samspillet?
