Graviditeten var ønsket og planlagt
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Graviditeten var ønsket og planlagt av begge foreldre. Barnet ble tatt imot med forberedelse, glede og trygghet. Omsorgen bærer preg av at foreldrene hadde motivasjon og god kapasitet allerede før fødsel.
God fungering
Graviditeten var ønsket, men ikke nødvendigvis planlagt. Foreldrene tilpasset seg raskt situasjonen og gledet seg over barnet. De viser stabil omsorg og følelsesmessig tilgjengelighet i dag.
Adekvat fungering
Graviditeten var uplanlagt og kanskje i en sårbar livssituasjon. Foreldrene har siden utviklet tilknytning og omsorg, men det kan være usikkerhet knyttet til opprinnelig motivasjon og forberedelse.
Dårlig fungering
Graviditeten var uønsket eller preget av ambivalens, og det var liten emosjonell forberedelse til å bli foreldre. Det har vært vedvarende utfordringer i tilknytning og foreldrefunksjon.
Kritisk fungering
Graviditeten var preget av alvorlig motstand, benektelse eller manglende vilje til å bli foreldre. Barnet ble ikke ønsket verken før eller etter fødsel, og det foreligger høy risiko for omsorgssvikt og manglende tilknytning.
Artikkel
Om en graviditet var ønsket og planlagt, gir viktig informasjon om foreldrenes emosjonelle forberedelse, stabilitet og motivasjon for foreldrerollen. Dette kan påvirke både tilknytning, foreldrestil og barnets utviklingsmiljø.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barn som ble ønsket og planlagt opplever oftere en trygg og forutsigbar omsorgsbase. Foreldre som har hatt tid og motivasjon til å forberede seg på foreldrerollen, gir ofte mer stabil og tilpasset omsorg. Dersom graviditeten ikke var ønsket, kan det gi emosjonelle følger i form av distanse, irritasjon eller lite engasjement i foreldrerollen, spesielt i krevende faser.
Betydning for barnets utvikling over tid
Tilknytning og emosjonell trygghet formes tidlig. En planlagt og ønsket graviditet gir ofte bedre forutsetninger for god tilknytning og positivt samspill, som påvirker barnets selvfølelse og psykiske helse. Mangel på følelsesmessig forankring fra tidlig i barnets liv kan over tid bidra til ustabil omsorg, lavere emosjonell tilgjengelighet og økt risiko for psykiske og sosiale utfordringer.
Hvordan du kan observere og vurdere
Kartlegg foreldrenes opplevelse av graviditeten gjennom samtaler, og se etter sammenhenger mellom emosjonell forberedelse og dagens omsorgsutøvelse. Vurder relasjonen mellom barnet og foreldrene – preges den av varme, stabilitet og interesse? Innhent også barnets egen opplevelse av tilhørighet og verdi i familien.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning være aktuelt for å styrke relasjon og tilknytning. Samtaler med foreldrene om hvordan fortiden fortsatt kan påvirke deres foreldrerolle i dag, kan gi innsikt og åpne for endring.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Var graviditeten ønsket og planlagt av én eller begge foreldre?
- Hvordan snakker foreldrene om barnets ankomst og de første årene?
- Finnes det emosjonell distanse eller uforløste følelser knyttet til foreldreskapet?
- Har barnet tegn på svekket tilknytning, lav selvfølelse eller usikkerhet i hjemmet?
- Trenger familien støtte til å bearbeide tidlige utfordringer og styrke relasjonen?
