Barnets relasjon til resten av familien er generelt god
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har nære, tillitsfulle og stabile relasjoner til flere familiemedlemmer. Samspillet preges av gjensidig respekt, støtte og varme, og barnet føler seg som en naturlig og verdsatt del av familien.
God fungering
Barnet har god kontakt med de fleste familiemedlemmer og opplever tilhørighet og støtte i hverdagen. Enkelte relasjoner kan være mer overfladiske, men barnet har flere trygge voksne å støtte seg på.
Adekvat fungering
Barnet har noen stabile familiære relasjoner, men kontakt med øvrig familie er begrenset eller uforutsigbar. Barnet opplever en viss tilhørighet, men kan også føle seg utenfor eller lite inkludert i større familiesammenhenger.
Dårlig fungering
Barnet har få eller utrygge relasjoner til andre familiemedlemmer. Det oppstår hyppige konflikter, og barnet opplever lite støtte eller anerkjennelse fra familien utover foreldrene.
Kritisk fungering
Barnet står i et negativt eller konfliktfylt forhold til familien. Det er preget av avvisning, utestengelse eller skadelig samspill. Barnet har ingen trygg familiær forankring og er i høy risiko for psykososiale vansker.
Artikkel

Familiens støtte, anerkjennelse og samspill påvirker barnets psykososiale utvikling i stor grad. I skolealder utvider barn sin sosiale forståelse, og opplevelsen av å være en verdsatt del av storfamilien styrker barnets selvfølelse og trygghet.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Et barn med gode relasjoner til søsken, besteforeldre, tanter, onkler eller andre nære familiemedlemmer, har flere trygge voksne og relasjoner å støtte seg på. Det bidrar til robusthet, trivsel og utvikling av empati. Svake eller konfliktfylte familierelasjoner kan derimot gi barnet en følelse av utestengelse, usikkerhet og lav verdi i fellesskapet.
Betydning for barnets utvikling over tid
Trygge relasjoner i familien gir barnet erfaringer med tillit, tilknytning og konflikthåndtering. Slike bånd gir økt emosjonell beskyttelse og sosial kompetanse. Dersom barnet mangler tilhørighet i egen familie, kan det få langvarige følger for selvfølelse og relasjonskompetanse, og øke risiko for psykiske vansker.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med foreldrene om barnets kontakt med øvrige familiemedlemmer – hvem er viktige for barnet, og hvordan fungerer disse relasjonene? Vurder barnets egne utsagn om tilhørighet og trygghet i familien. Observer barnets samspill med søsken og andre familiemedlemmer ved hjemmebesøk eller i samarbeid med skole/SFO.
Tiltak for å bedre fungeringen
Ved svak eller konfliktpreget relasjon til familien, kan det være aktuelt å jobbe med familiens forståelse av barnets behov for tilhørighet og støtte. Familiearbeid, nettverksmøter eller samtaler med viktige familiemedlemmer kan styrke relasjoner. Barnet kan også ha nytte av relasjonsbyggende aktiviteter med trygge familiemedlemmer.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvilke familiemedlemmer har barnet jevnlig kontakt med?
- Føler barnet seg inkludert og verdsatt i familien?
- Hvordan preges samspillet mellom barnet og øvrig familie?
- Finnes det konfliktlinjer, lojalitetskonflikter eller ekskludering?
- Har barnet tilgang på trygge voksne utover foreldrene?