Barnet opplever at foreldrene er til stede for barnet, når det trenger det
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet opplever at foreldrene er tilgjengelige både fysisk og følelsesmessig. De reagerer raskt og støttende når barnet søker trøst, hjelp eller oppmerksomhet, og barnet har høy tillit til foreldrene i krevende situasjoner.
God fungering
Foreldrene er stort sett til stede for barnet og gir god støtte når det trengs. Det kan være enkelte situasjoner hvor de ikke oppfatter barnets behov umiddelbart, men de reparerer relasjonen og viser omsorg og engasjement.
Adekvat fungering
Foreldrene forsøker å være tilgjengelige, men er tidvis emosjonelt eller praktisk fraværende. Barnet får hjelp i noen situasjoner, men kan oppleve usikkerhet på om det alltid kan regne med foreldrene.
Dårlig fungering
Barnet opplever ofte å måtte klare seg selv i vanskelige situasjoner. Foreldrene er lite tilgjengelige, overser barnets følelsesuttrykk eller bagatelliserer behovet for støtte. Barnet viser tegn på å være utrygt eller følelsesmessig tilbaketrukket.
Kritisk fungering
Foreldrene er gjennomgående fraværende når barnet trenger dem, både emosjonelt og praktisk. Barnet blir stående alene i stress, sorg eller konflikt, og utviklingen preges av utrygghet, lav tillit og svikt i grunnleggende emosjonell støtte.
Artikkel
I skolealderen trenger barn både selvstendighet og støtte. Når barnet vet at foreldrene er tilgjengelige og til å stole på i vanskelige situasjoner, utvikler det en trygg tilknytning, følelsesmessig regulering og en indre trygghet som støtter videre utvikling.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Et barn som vet at det blir sett og møtt når det trenger det, våger mer, deler mer og viser følelser med trygghet. Dette fremmer læring, sosiale relasjoner og følelsesmessig utvikling. Barn som ikke opplever foreldrene som tilgjengelige, kan bli enten overtilpassede og selvhjulpne eller utagerende og søkende etter oppmerksomhet.
Betydning for barnets utvikling over tid
Foreldres emosjonelle tilstedeværelse danner grunnlag for barnets oppfatning av seg selv og andre. Trygg tilknytning fremmer empati, robusthet og relasjonskompetanse. Vedvarende fravær av emosjonell tilgjengelighet kan føre til svekket selvfølelse, økt sårbarhet for psykiske vansker og manglende tillit til voksne.
Hvordan du kan observere og vurdere
Observer hvordan foreldrene responderer på barnets følelsesuttrykk og behov. Viser de forståelse og ro, eller virker de fraværende eller overveldet? Snakk med barnet om hvem det går til når det er trist, redd eller i tvil. Barnehagens eller skolens erfaringer med barnets trygghet og selvfølelse kan gi viktig informasjon.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning som styrker emosjonell tilgjengelighet, som COS-P eller Marte Meo, kan være svært nyttig. Bevisstgjøring rundt hvordan støtte formidles gjennom blikk, kroppsspråk og tonefall er sentralt. Dersom det er tegn på vedvarende fravær, bør det vurderes om barnet trenger ekstra støtte eller beskyttelsestiltak.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Opplever barnet at det får støtte fra foreldrene i vanskelige situasjoner?
- Er foreldrene emosjonelt tilgjengelige, eller preget av avstand eller stress?
- Har barnet trygge voksne det kan henvende seg til ved behov?
- Hvordan reagerer foreldrene på barnets følelser, som tristhet, sinne eller uro?
- Finnes det mønstre som tilsier at barnet er for mye overlatt til seg selv?
