Barnet har vært vitne til vold i hjemmet (f.eks. sett/hørt voksne som har truet hverandre, slått hverandre , kastet ting eller sett skader etter vold i hjemmet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har ikke vært vitne til vold, eller det har vært enkeltstående episoder som er tatt alvorlig og fulgt opp med støtte, trygghet og bearbeiding. Foreldrene har søkt hjelp og barnet viser god emosjonell regulering.
God fungering
Barnet har vært vitne til noen voldelige hendelser, men foreldrene har anerkjent dette og gitt støtte i etterkant. Barnet viser få eller moderate reaksjoner, og det foreligger tiltak som beskytter barnet i dag.
Adekvat fungering
Barnet har opplevd vold i hjemmet og viser tegn på påvirkning. Foreldrene har i varierende grad anerkjent barnets opplevelser og behov for trygghet. Beskyttelsen i dag er styrket, men barnet har fortsatt behov for støtte.
Dårlig fungering
Barnet har gjentatte ganger vært vitne til vold, uten å få tilstrekkelig hjelp eller forståelse. Det finnes fortsatt risiko i hjemmet, og barnet viser emosjonelle og/eller atferdsmessige vansker. Foreldrene har begrenset innsikt i barnets behov.
Kritisk fungering
Barnet lever i et miljø med gjentatt og uadressert vold. Det mangler trygghet og beskyttelse, og har alvorlige reaksjoner som søvnproblemer, angst, aggresjon eller tilbaketrekning. Omsorgssituasjonen er akutt skadelig.
Artikkel
Å være vitne til vold mellom foreldre eller andre nære omsorgspersoner er en alvorlig belastning for barn. Selv om barnet «bare» hører volden eller ser konsekvensene, oppleves det som skremmende og truende. Barn i skolealder forstår mer enn de uttrykker og tar ofte ansvar for situasjoner de ikke kan kontrollere.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Et barn som lever med eller har vært vitne til vold, kan vise tegn på uro, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, sinne eller tilbaketrekning. Mange barn utvikler en «overvåkenhet» – de forsøker å forutsi stemninger og konflikter. Selv om volden har opphørt, kan barnet fortsatt leve med frykt og forvirring knyttet til lojalitet, skyld og tap av trygghet.
Betydning for barnets utvikling over tid
Voldserfaringer preger barnets utvikling dypt. Uten trygghet og bearbeiding risikerer barnet varige skader i tilknytning, selvfølelse og psykisk helse. Barn som har vært vitne til vold, har økt risiko for angst, depresjon, lærevansker og problemer med relasjoner senere i livet. Tidlig og riktig hjelp kan imidlertid gjøre stor forskjell.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med barnet på en trygg, rolig og alderstilpasset måte. Observer tegn på uro, mistrivsel eller overtilpasning. Vurder hvordan foreldrene snakker om hendelsene og barnets behov for trygghet. Innhent informasjon fra skole/SFO og samarbeid med helse- og hjelpetjenester.
Tiltak for å bedre fungeringen
Barnet trenger beskyttelse, forutsigbarhet og emosjonell støtte. Trygge voksenrelasjoner, hjelp til å sette ord på opplevelser og forståelse for egne reaksjoner er viktig. Samarbeid med krisesenter, psykisk helsetjeneste, familievern eller BUP kan være nødvendig. Barnevernet må vurdere tiltak ved fortsatt risiko.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet vært vitne til trusler, fysisk vold eller destruktiv atferd i hjemmet?
- Hvordan har barnet reagert, og hva er blitt gjort for å støtte og beskytte det?
- Er barnet fortsatt utsatt for risiko eller utrygghet i hjemmet?
- Er det voksne rundt barnet som kan bidra til trygghet og støtte?
- Har familien fått hjelp til å bearbeide volden og gjenopprette trygghet?
