Foreldrene har et annet barn som tidligere har vært plassert utenfor hjemmet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Plasseringen har ført til vesentlig endring i foreldrenes omsorgsevne. De har tatt ansvar for situasjonen, jobbet aktivt med seg selv og gir nå trygg og stabil omsorg. Barnet i fokus opplever forutsigbarhet, kjærlighet og utviklingsstøtte.
God fungering
Foreldrene har vist vilje til endring og samarbeider med barnevern og andre instanser. Det er tegn til bedring i omsorgsutøvelsen, men fortsatt behov for støtte. Barnet i fokus får dekket sine behov, men kan være preget av familiens historie.
Adekvat fungering
Foreldrene har hatt et barn plassert utenfor hjemmet, men viser begrenset refleksjon over hvorfor. Det er usikkerhet om stabiliteten i omsorgen. Barnet i fokus har i perioder tilstrekkelig omsorg, men sårbarheten er til stede.
Dårlig fungering
Plasseringen er et resultat av vedvarende svikt som ikke er tilstrekkelig adressert. Foreldrene viser motstand mot endring og tar lite ansvar for tidligere forhold. Barnet i fokus lever i en uforutsigbar omsorgssituasjon og viser tegn på belastning.
Kritisk fungering
Foreldrene har fortsatt alvorlige utfordringer som ikke er håndtert etter barnets plassering. Barnet i fokus utsettes for sviktende omsorg, og risiko for omsorgssvikt og skade er høy. Tiltak må vurderes raskt for å sikre barnets utvikling og trygghet.
Artikkel
Når et barn tidligere har vært plassert utenfor hjemmet, er det en sterk indikasjon på at det har vært alvorlig svikt i omsorgsutøvelsen. I vurdering av et søsken må man alltid undersøke om forholdene som førte til plasseringen er endret, og hvordan dagens omsorgssituasjon ivaretar barnets behov.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Et barn som lever i samme omsorgsmiljø som tidligere har sviktet, kan være utsatt for gjentagelse av omsorgssvikt dersom det ikke er dokumentert endring. Barnet kan føle usikkerhet, uro eller utrygghet, selv om det ikke selv er direkte rammet. Dersom foreldre har tatt ansvar og vist utvikling, kan situasjonen likevel være stabil og trygg.
Betydning for barnets utvikling over tid
Dersom forholdene ikke er endret etter tidligere plassering, står barnet i fare for emosjonelle og utviklingsmessige skader. Et trygt og utviklingsstøttende miljø er avgjørende for barnets psykiske helse, relasjoner og læring. Tidlig og systematisk vurdering er nødvendig for å hindre at barnet lever under skadelige forhold.
Hvordan du kan observere og vurdere
Innhent informasjon om årsaken til den tidligere plasseringen og hva som har endret seg siden. Observer barnets trygghet, tilknytning og emosjonelle regulering. Vurder foreldrenes evne til å sette barnets behov først og til å lære av tidligere erfaringer. Bruk også informasjon fra skole og eventuelle andre tjenester for å få helhetsbilde.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning, miljøterapeutisk støtte og tett oppfølging fra barnevern og helsetjenester kan bidra til å sikre barnets utvikling. Dersom det er alvorlig risiko, må akutte tiltak vurderes. Barnet bør få mulighet til å uttrykke seg i samtaler, og oppfølging må også inkludere støtte til bearbeiding og forståelse av familiens historie.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hva var årsaken til at det andre barnet ble plassert?
- Har foreldrene vist innsikt, endringsvilje og ansvar etter plasseringen?
- Hvordan er barnets omsorgssituasjon i dag – stabilitet, trygghet og utviklingsstøtte?
- Viser barnet tegn på belastning, usikkerhet eller manglende tilknytning?
- Trenger barnet selv oppfølging eller beskyttelsestiltak for å sikre trygg utvikling?
