Barnets atferd påvirker foreldrenes mulighet til å ha barnet hjemme, eller negativt påvirker foreldrenes overskudd til de andre barna i familien
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har behov for noe ekstra oppfølging, men foreldrene håndterer dette på en trygg og strukturert måte. De har overskudd til både barnet og eventuelle søsken, og søker støtte ved behov.
God fungering
Barnet har utfordringer som påvirker familien, men foreldrene viser innsikt og fleksibilitet. De klarer stort sett å ivareta både barnet og søsken, men opplever tidvis høyt stressnivå.
Adekvat fungering
Barnets atferd utfordrer foreldrenes kapasitet og påvirker dynamikken i hjemmet. Foreldrene forsøker å håndtere situasjonen, men overskuddet er begrenset og søsken kan få mindre oppmerksomhet.
Dårlig fungering
Barnets atferd belaster familien i så stor grad at foreldrene vurderer om barnet kan bo hjemme. Søsken påvirkes negativt, og foreldrene uttrykker hjelpeløshet eller avmakt i foreldrerollen.
Kritisk fungering
Barnets atferd er så krevende at det truer familiens stabilitet. Foreldrene har mistet kontroll, viser tegn på utbrenthet og klarer ikke å møte barnets eller søskens behov. Omsorgssvikt og fare for plassering utenfor hjemmet er til stede.
Artikkel
Når barnets atferd blir så utfordrende at foreldrene ikke lenger opplever å ha kapasitet til å ha barnet boende hjemme, eller det går ut over deres overskudd til søsken, er situasjonen alvorlig. Dette krever rask og helhetlig kartlegging og tiltak for å beskytte hele familiens fungering.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barnet merker at dets atferd skaper belastning i familien. Det kan reagere med sinne, skam, tilbaketrekning eller økt atferdsvansker. Søsken kan føle seg oversett, og hjemmet preges ofte av uro, konflikter og følelsesmessig ustabilitet. Foreldrene kan vise tegn til hjelpeløshet eller irritasjon, noe som ytterligere forverrer barnets regulering.
Betydning for barnets utvikling over tid
Hvis barnet blir oppfattet som «for vanskelig» å bo sammen med, kan det føre til svekket selvfølelse, tilknytningsproblemer og alvorlige psykiske vansker. Søsken kan også utvikle negative relasjonsmønstre eller føle seg neglisjert. Uten systematisk og koordinert hjelp, kan hele familien utvikle dysfunksjonelle samspill.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med foreldrene om hvordan barnets atferd påvirker hverdagen og relasjonen til søsken. Vurder foreldrenes stressnivå, følelsesmessige tilgjengelighet og kapasitet. Observer barnets atferd og relasjon til foreldre og søsken. Innhent opplysninger fra skole, SFO og eventuelle helsetjenester.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tverrfaglig samarbeid er nødvendig. Aktuelle tiltak kan være intensiv foreldreveiledning (TIBIR, PMTO, COS-P), miljøterapeutisk støtte, avlastning eller individuell hjelp til barnet. Det kan også være aktuelt med samtalestøtte til søsken. I alvorlige tilfeller må det vurderes om barnet trenger midlertidig plassering i behandlings- eller avlastningstilbud.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvilke situasjoner er mest utfordrende for foreldrene?
- Hvordan påvirkes søsken emosjonelt og praktisk?
- Hvilke tiltak er forsøkt, og med hvilken effekt?
- Har foreldrene tilstrekkelig støtte, eller er det tegn til utbrenthet?
- Trenger barnet spesialisert hjelp for at familien skal fungere?
