Barnets mor har vært plaget med engstelighet, bekymringer eller depresjonssymptomer både før og under graviditeten
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Moren har hatt symptomer på engstelighet eller depresjon, men har søkt hjelp og utviklet god innsikt og mestring. Hun har vært følelsesmessig tilgjengelig for barnet og gir trygg og stabil omsorg. Barnet viser god utvikling.
God fungering
Moren har hatt symptomer før og under graviditeten, men har stort sett klart å ivareta barnet. Det er noe variasjon i tilgjengelighet og emosjonell respons, men barnet har trygge relasjoner og god utviklingsstøtte.
Adekvat fungering
Moren har vært preget av bekymring eller nedstemthet, og dette har påvirket tilknytning og samspill i perioder. Barnet har fått noe støtte, men viser tegn på utrygghet, overtilpasning eller svakt emosjonelt uttrykk.
Dårlig fungering
Morens psykiske plager har ført til vedvarende emosjonell utilgjengelighet og redusert sensitivitet overfor barnets behov. Barnet har utviklet tegn på utrygg tilknytning, emosjonell uro eller reguleringsvansker.
Kritisk fungering
Moren har vært sterkt preget av engstelighet og/eller depresjon, og barnet har vokst opp uten nødvendig følelsesmessig kontakt og omsorg. Barnets utvikling er alvorlig påvirket, og det foreligger høy risiko for psykiske og relasjonelle vansker.
Artikkel
Psykisk helse under og før graviditet er en viktig faktor i utviklingen av tidlig tilknytning og barnets emosjonelle utvikling. Vedvarende symptomer på angst eller depresjon hos mor kan påvirke hvordan barnet opplever trygghet, regulering og tilknytning fra første stund.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barn som har vokst opp med en psykisk sårbar mor, kan vise tegn på utrygghet, selv om moren har fungert i det ytre. Barnet kan være overtilpasset, stille, vise sterk lojalitet, eller motsatt – utagere og kreve mye. Foreldres emosjonelle utilgjengelighet i tidlig barndom kan prege barnets evne til å regulere egne følelser og forstå andres intensjoner.
Betydning for barnets utvikling over tid
Langvarig eksponering for en psykisk sårbar omsorgsperson øker risikoen for emosjonelle vansker, lav selvfølelse og vansker i sosiale relasjoner. Samtidig vet vi at god støtte, reparasjon og tilstedeværende voksne kan motvirke og begrense skadevirkninger. Barnet trenger stabilitet, trygghet og hjelp til å forstå og regulere egne følelser.
Hvordan du kan observere og vurdere
Samtal med mor om hvordan hun opplevde svangerskapet og småbarnstiden. Undersøk om hun har fått hjelp, og hvordan hun vurderer sin egen fungering i dag. Observer barnets emosjonelle uttrykk, tilknytning og regulering. Hent vurderinger fra skole og andre arenaer barnet ferdes i.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning som fokuserer på tilknytning og emosjonell tilgjengelighet, som COS-P eller Marte Meo, kan være nyttig. Barnet kan ha behov for samtalestøtte eller miljøterapeutisk oppfølging. Ved fortsatt psykisk belastning hos mor må det vurderes tverrfaglig oppfølging, inkludert psykisk helsehjelp.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvordan har mors psykiske helse vært fra graviditet og frem til i dag?
- Har barnet fått tilstrekkelig emosjonell støtte og trygghet?
- Viser barnet tegn på reguleringsvansker, uro eller tilbaketrekning?
- Har mor søkt hjelp eller fått veiledning for egen fungering?
- Trenger barnet eller familien oppfølging fra psykisk helsevern eller barnevern?
