Den ene eller begge foreldrene har vært plassert utenfor hjemmet i løpet av egen oppvekst
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har aldri vært plassert utenfor hjemmet i løpet av egen oppvekst. De har selv vokst opp med stabile omsorgspersoner og har utviklet trygge relasjonelle og emosjonelle ferdigheter som kommer barnet til gode.
God fungering
En av foreldrene har vært plassert utenfor hjemmet, men har bearbeidet erfaringene sine og fått god støtte i voksen alder. Vedkommende viser trygg og omsorgsfull foreldreatferd, og barnet er i et stabilt og trygt omsorgsmiljø.
Adekvat fungering
Foreldrene har erfaring med plassering utenfor hjemmet, og dette påvirker i noen grad deres foreldrerolle. De strever tidvis med grensesetting, relasjoner eller trygghet, men barnet får i hovedsak dekket sine behov.
Dårlig fungering
Foreldrenes erfaring med omsorgssvikt og plassering preger deres omsorgsevne. De viser ustabilitet, følelsesmessig distanse eller utrygghet som barnet merker. Barnet har økt risiko for emosjonelle eller relasjonelle vansker.
Kritisk fungering
Foreldrene har betydelige ubehandlede traumer knyttet til egen barndom og plassering. Deres omsorgssvikt gjentar seg overfor barnet. Barnets trygghet og utvikling er alvorlig truet, og akutt beskyttelse kan være nødvendig.
Artikkel
Foreldre som selv har vært plassert utenfor hjemmet i oppveksten, bærer ofte med seg sårbarhet knyttet til relasjoner, tillit og trygghet. Disse erfaringene kan få betydning for hvordan de mestrer foreldrerollen og for barnets utviklingsbetingelser.
Konsekvenser her og nå
Barnet kan oppleve ustabilitet i relasjonen til foreldrene, særlig hvis foreldrene strever med emosjonsregulering, tilknytning eller konsekvent grensesetting. Barnet kan bli usikkert, overta voksenroller eller oppleve manglende støtte i dagliglivet. Det kan også oppstå lojalitetskonflikter hvis foreldrene projiserer egne erfaringer på barnevernets rolle.
Langsiktige konsekvenser
Uten støtte og bearbeiding kan mønstre fra foreldrenes egen barndom videreføres. Dette øker risikoen for omsorgssvikt, ustabil livssituasjon og psykososiale vansker hos barnet. Samtidig kan god støtte til foreldrene bidra til å bryte negative mønstre og styrke barnets utvikling og resiliens.
Kartlegging og vurdering
Du bør undersøke foreldrenes erfaringer med plassering, hvordan disse er bearbeidet, og hvilke støtteordninger de har i dag. Barnets tilknytning, emosjonelle trygghet og tilgang til trygge voksne må vurderes grundig. Samtaler, observasjoner og samarbeid med hjelpetjenester gir nyttig innsikt.
Tiltak
Foreldrestøttende tiltak som COS-P, traumebevisst tilnærming og samtaler om egne erfaringer kan styrke foreldrenes omsorgskompetanse. Barnet kan ha nytte av individuelle samtaler, veiledning i følelser og relasjoner, og trygge voksenpersoner utenfor hjemmet. Familiearbeid og tverrfaglig innsats er ofte nødvendig.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvordan preger foreldrenes egne plasseringserfaringer deres foreldreskap?
- Har foreldrene fått hjelp til å bearbeide barndomstraumer?
- Hvordan reagerer foreldrene på barnevernets involvering?
- Får barnet emosjonell støtte og trygg tilknytning hjemme?
- Finnes det beskyttende voksne i barnets liv?
