Den ene eller begge foreldrene har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep som barn
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har ikke vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep som barn. De har vokst opp med trygge og støttende omsorgspersoner og viser god evne til å møte egne barns behov på en varm og forutsigbar måte.
God fungering
En forelder har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep i barndommen, men har fått bearbeidet erfaringene og har god støtte rundt seg. Vedkommende viser trygghet, empati og god omsorgsevne i foreldrerollen.
Adekvat fungering
Foreldrene har traumer fra barndommen, og dette påvirker tidvis deres evne til å regulere følelser eller møte barnets behov. Likevel viser de vilje og evne til å ta imot støtte og veiledning, og barnet får i hovedsak adekvat omsorg.
Dårlig fungering
Foreldrenes ubehandlede erfaringer med omsorgssvikt eller overgrep preger relasjonen til barnet. Det kan være ustabilitet, emosjonell distanse eller reaktivitet som påvirker barnets trygghet og følelsesutvikling negativt.
Kritisk fungering
Foreldrene har alvorlige og ubehandlede traumer som fører til omsorgssvikt, manglende tilstedeværelse eller skadelig atferd overfor barnet. Barnets psykiske og emosjonelle utvikling er i fare, og det er behov for akutt inngripen.
Artikkel
Foreldre med egen erfaringsbakgrunn fra omsorgssvikt eller overgrep bærer med seg økt sårbarhet inn i foreldrerollen. Disse erfaringene kan påvirke deres evne til å gi trygg, konsekvent og sensitiv omsorg til barnet sitt, særlig i perioder med stress.
Konsekvenser her og nå
Barn i alderen 6–9 år er spesielt sårbare for følelsesmessig uforutsigbarhet. Dersom foreldrene strever med å regulere egne følelser, forstå barnets signaler eller sette grenser på en trygg måte, kan barnet utvikle uro, angst eller tilpasningsvansker. Noen barn tar på seg omsorgsroller eller utvikler lojalitetskonflikter.
Langsiktige konsekvenser
Uten støtte risikerer barnet å vokse opp i et miljø preget av emosjonell utrygghet og ustabilitet, noe som kan påvirke tilknytning, selvfølelse og sosiale ferdigheter. Risikoen for overføring av traumer og mønstre øker dersom foreldrene ikke får hjelp til å bearbeide egne opplevelser.
Kartlegging og vurdering
Du bør utforske hvordan foreldrenes erfaringer påvirker dem i foreldrerollen i dag. Samtaler, observasjoner og kartlegging av samspill gir verdifull informasjon. Det er viktig å få frem både sårbarheter og ressurser i familien. Samarbeid med psykisk helsevern kan være aktuelt.
Tiltak
Foreldrene kan ha behov for traumeinformert støtte, terapi eller foreldreveiledning som COS-P eller Marte Meo. Barnet kan ha behov for emosjonell støtte, trygg voksenkontakt og hjelp til å forstå og håndtere egne følelser. Familiearbeid og tverrfaglig samarbeid er ofte nødvendig.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har foreldrene fått bearbeidet sine traumatiske barndomserfaringer?
- Hvordan påvirker disse erfaringene samspillet med barnet?
- Hvilke støttende relasjoner har foreldrene og barnet i dag?
- Finnes det fare for gjentakelse av omsorgssvikt eller overgrep?
- Hvordan reagerer foreldrene på hjelp og veiledning?
