Hjemmet virker kaotisk (f.eks.: det bor mange i boligen, inkl. f.eks. utvidet familie)

Logg inn for å fjerne annonser

Svært god fungering

Hjemmet er strukturert og forutsigbart, selv om flere personer bor der. Alle har tydelige roller, og barnets behov for ro, privatliv og rutiner blir godt ivaretatt. Stemningen i hjemmet er preget av varme og samarbeid.

God fungering

Flere personer bor i hjemmet, men det er klare avtaler og rutiner som gjør hverdagen håndterbar. Barnet har et eget sted å trekke seg tilbake, og det oppleves som trygt og forutsigbart til tross for at det kan være noe liv og støy.

Adekvat fungering

Boligen preges av mange mennesker og noe uforutsigbarhet, men foreldrene forsøker å skape struktur. Barnet får delvis dekket behov for hvile og konsentrasjon, men det er utfordringer knyttet til støy, plass og tilstedeværelse av andre voksne.

Dårlig fungering

Hjemmet fremstår kaotisk og preget av trengsel, mange beboere og lite struktur. Barnet har begrenset privatliv og hvile, og daglige rutiner som lekser, måltider og søvn påvirkes negativt. Det er konflikter eller uklar ansvarsfordeling i hjemmet.

Kritisk fungering

Boligen er overfylt og kaotisk med manglende struktur og utrygge rammer. Barnet får ikke tilfredsstilt grunnleggende behov for søvn, ro eller trygghet. Det kan være ukjente voksne i hjemmet, ustabilitet og risiko for omsorgssvikt. Umiddelbare tiltak kan være nødvendig.

Artikkel

Et hjem preget av mange beboere, lite struktur og begrenset plass kan skape et kaotisk miljø for barnet. I alderen 6–9 år har barn behov for tydelige rammer, forutsigbarhet og et trygt sted hvor de kan trekke seg tilbake for å hvile, leke og lære.

Konsekvenser her og nå
Et kaotisk hjem kan føre til uro, konsentrasjonsvansker, dårlig søvnkvalitet og problemer med skolearbeid. Barnet kan føle seg oversett, stresset eller trekke seg tilbake sosialt. Konflikter i hjemmet kan oppleves som belastende, og barnet får redusert mulighet til å etablere stabile rutiner.

Langsiktige konsekvenser
Vedvarende uforutsigbarhet og støy kan hemme barnets evne til følelsesregulering og øke risikoen for psykiske vansker. Mangel på privatliv og trygghet kan svekke selvfølelse og sosial utvikling. Over tid kan barnet utvikle en negativ relasjon til hjemmet og voksne i det.

Kartlegging og vurdering
Du bør kartlegge hvem som bor i boligen, hvordan ansvaret er fordelt, og hvordan barnet påvirkes. Det bør vurderes om barnet har tilgang til privatliv, rutiner og emosjonell støtte. Samtaler med barnet gir viktig innsikt i hvordan det opplever situasjonen.

Tiltak
Tiltak kan være veiledning i struktur og grenser, hjelp til å skaffe bedre bolig eller redusere antall beboere. Barnet kan få behov for støtte i skole eller fritid for å kompensere for utrygghet hjemme. Tverrfaglig samarbeid og praktisk bistand kan være nødvendig.

Spørsmål som bør undersøkes