Familien er bekymret for kommende økonomiske utgifter og økonomiske forpliktelser
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Familien har god økonomisk oversikt og trygghet, og er i stand til å møte både faste og uforutsette utgifter. Økonomiske bekymringer preger ikke hverdagen, og barnet opplever en stabil og forutsigbar livssituasjon.
God fungering
Foreldrene uttrykker bekymring for kommende utgifter, men har kontroll og evner å planlegge. Bekymringen påvirker ikke barnets hverdag i vesentlig grad, og barnets behov blir fortsatt godt ivaretatt.
Adekvat fungering
Økonomisk bekymring er en del av familiens hverdag. Selv om barnet får dekket sine grunnleggende behov, begrenses mulighetene for fritidsaktiviteter og sosiale deltakelse. Foreldrene strever med å planlegge og skape økonomisk trygghet.
Dårlig fungering
Foreldrene er sterkt bekymret for fremtidige økonomiske forpliktelser og har liten oversikt eller kontroll. Barnet påvirkes direkte gjennom mangel på utstyr, klær eller mat. Bekymringene skaper stress og ustabilitet i hjemmet.
Kritisk fungering
Familien står i en alvorlig økonomisk krise og har ikke midler til å møte grunnleggende forpliktelser. Barnets behov blir ikke ivaretatt, og det er betydelig fare for omsorgssvikt og tap av bolig eller livsnødvendigheter. Umiddelbare tiltak er nødvendig.
Artikkel
Økonomisk bekymring i familien kan påvirke barnets trygghet og daglige fungering, selv om barnet ikke alltid forstår de konkrete utfordringene. I alderen 6–9 år er barn sensitive for stemninger og endringer i hjemmet, og utrygghet hos foreldrene kan skape uro hos barnet.
Konsekvenser her og nå
Når foreldre er preget av økonomisk stress, kan det føre til irritabilitet, uforutsigbarhet og emosjonell distanse. Barnet kan oppfatte at det er «dyrt» eller «brysomt», og trekke seg tilbake eller forsøke å ta ansvar. Begrensede ressurser kan føre til ekskludering fra fritidsaktiviteter og sosiale fellesskap.
Langsiktige konsekvenser
Vedvarende økonomisk bekymring kan gi barnet en grunnleggende følelse av utrygghet. Det kan utvikle varige stressreaksjoner, lav selvfølelse eller vansker med å konsentrere seg på skolen. På sikt kan det svekke barnets tro på egen framtid og påvirke relasjonen til voksne.
Kartlegging og vurdering
Du bør kartlegge hva bekymringen gjelder – spesifikke utgifter, inntektsbortfall eller gjeld – og hvordan dette påvirker familiens daglige liv. Det er viktig å vurdere barnets trivsel, deltakelse i skole og fritid, og foreldrenes kapasitet til å skjerme barnet.
Tiltak
Aktuelle tiltak kan inkludere økonomisk rådgivning, hjelp til søknader om støtteordninger, og praktisk bistand til struktur og budsjett. Barnevernet kan også bidra til at barnet får tilgang til fritidsaktiviteter eller materiell støtte. Tverrfaglig samarbeid med NAV og skole er ofte nødvendig.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hva er årsaken til familiens økonomiske bekymringer?
- Hvordan påvirker bekymringene barnets daglige liv og trygghet?
- Har foreldrene oversikt og støtte i møte med økonomiske forpliktelser?
- Får barnet delta i sosiale og utviklingsstøttende aktiviteter?
- Hvilke tiltak kan bidra til økonomisk og emosjonell stabilitet?
