Foreldrene har et harmonisk forhold til naboer og offentlig nettverk
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har et godt og stabilt forhold til både naboer og offentlig nettverk. De er sosialt integrerte, samarbeider godt med skole, barnehage og helsestasjon, og viser evne til å hente støtte ved behov. Barnet nyter godt av et trygt og støttende nærmiljø.
God fungering
Foreldrene har kontakt med naboer og offentlige instanser, og forholdet preges av respekt og samarbeid. De søker råd og støtte når det er nødvendig, og barnets behov for tilhørighet og trygghet i nærmiljøet blir ivaretatt.
Adekvat fungering
Foreldrene har begrenset kontakt med naboer eller offentlige aktører, men det er ikke preget av konflikt. De stiller seg nøytralt og håndterer kontakt når det kreves, men barnet får i liten grad støtte fra nettverket rundt familien.
Dårlig fungering
Det forekommer konflikter eller negativ kontakt med naboer eller offentlige instanser. Foreldrene viser mistillit eller samarbeider dårlig, noe som påvirker barnets tilgang til hjelp og støtte negativt. Hverdagen kan være preget av sosial isolasjon.
Kritisk fungering
Foreldrene har et konfliktfylt eller fiendtlig forhold til både naboer og offentlig nettverk. De motarbeider eller unngår kontakt med skole, helsestasjon og andre instanser. Barnet står i fare for å miste viktige støttestrukturer og beskyttende relasjoner.
Artikkel
Et godt forhold til naboer og offentlige instanser er en viktig ressurs for foreldre og barn. For barn i alderen 6–9 år, som utvikler sosiale ferdigheter og knytter seg til nærmiljøet, gir trygge omgivelser og støttende voksenrelasjoner økt trygghet og utviklingsmuligheter.
Konsekvenser her og nå
Foreldre som samarbeider godt med skole, helsestasjon og nærmiljø gir barnet økt tilgang til støtte og beskyttelse. Harmoniske relasjoner med naboer skaper trygghet i utemiljøet. Konflikter eller isolasjon, derimot, kan føre til at barnet føler seg utenfor, utrygt eller beskyttelsesløst.
Langsiktige konsekvenser
Et negativt forhold til offentlig nettverk og nærmiljø over tid kan føre til at barnet ikke fanges opp ved behov for hjelp. Manglende tillit til hjelpeinstanser kan gå i arv, og barnet risikerer å vokse opp med svekket tiltro til samfunnet og redusert sosialt nettverk.
Kartlegging og vurdering
Du bør vurdere hvordan foreldrene forholder seg til naboer, skole, helsestasjon og andre instanser. Det er viktig å undersøke om barnet har trygge voksenpersoner i nærmiljøet og om det finnes konflikter eller isolasjon som kan ha betydning for barnets trivsel.
Tiltak
Tiltak kan være foreldreveiledning, støtte til å bygge relasjoner i nærmiljøet, eller tett samarbeid med skole og helsetjeneste. Ved konflikt kan mekling og dialog bidra til å bedre relasjonene. Det bør legges til rette for at barnet får stabile voksenkontakter utenfor hjemmet.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har foreldrene fungerende og støttende relasjoner til naboer og offentlige instanser?
- Hvordan påvirker foreldrenes nettverk barnets hverdag og trygghet?
- Finnes det konflikter eller mistillit som svekker samarbeidet?
- Er barnet sosialt inkludert i nærmiljøet?
- Hvilke støttetiltak kan styrke familiens relasjoner og samarbeid med nettverk?
