Familien/barnet har kontakt med barnets besteforeldre
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet og familien har jevnlig, god og positiv kontakt med besteforeldre som er trygge, stabile og tilgjengelige voksne. Besteforeldrene bidrar aktivt i barnets liv med omsorg, støtte og deltakelse, og styrker barnets tilhørighet og utvikling.
God fungering
Familien har kontakt med besteforeldre, og relasjonen er preget av varme og støtte. Kontakten skjer ikke nødvendigvis ukentlig, men er stabil og meningsfull. Besteforeldrene utgjør en ressurs for både barnet og foreldrene.
Adekvat fungering
Det er noe kontakt mellom barnet/familien og besteforeldrene, men relasjonen er sporadisk, overfladisk eller begrenset av avstand eller andre praktiske forhold. Barnet har et forhold til besteforeldrene, men de spiller en begrenset rolle i hverdagen.
Dårlig fungering
Kontakt med besteforeldre er sjelden eller konfliktfylt. Forholdet preges av avstand, uenigheter eller lav tillit. Barnet får lite eller ingen støtte fra besteforeldrene, og det er liten tilstedeværelse i barnets liv.
Kritisk fungering
Det er ingen kontakt mellom barnet og besteforeldrene. Enten er relasjonen brutt, eller det foreligger forhold som gjør kontakt umulig eller uønsket. Barnet mangler tilgang til disse potensielt viktige støttespillerne, og familien står uten denne ressursen.
Artikkel
Besteforeldre kan være en verdifull kilde til stabilitet, omsorg og tilhørighet for barn. I alderen 6–9 år utvikler barn sin identitet og sosiale forståelse, og stabile familierelasjoner bidrar til trygghet og kontinuitet. Besteforeldre kan være en viktig emosjonell og praktisk ressurs – både i hverdagen og i utfordrende situasjoner.
Konsekvenser her og nå
Når barnet har en trygg og stabil relasjon til sine besteforeldre, gir det en utvidet trygghetsbase. Besteforeldre kan gi emosjonell støtte, praktisk hjelp og et bredere perspektiv på tilhørighet. De kan også fungere som avlastning for foreldrene. Ved manglende kontakt mister barnet en potensiell kilde til støtte, og familien har færre ressurser å lene seg på.
Langsiktige konsekvenser
Langvarige, stabile relasjoner til besteforeldre kan bidra til bedre psykisk helse, økt tilhørighet og sterkere identitet hos barnet. Manglende kontakt kan føre til redusert sosialt nettverk, og i noen tilfeller lavere grad av støtte i krevende livsfaser. I familier med høy belastning kan besteforeldre være avgjørende for barnets trygghet og kontinuitet.
Kartlegging og vurdering
Du bør undersøke om familien har kontakt med barnets besteforeldre, og hvilken rolle de spiller i barnets liv. Det bør vurderes kvaliteten og stabiliteten i relasjonen, og hvorvidt besteforeldrene representerer en beskyttende faktor eller en potensiell belastning.
Tiltak
Tiltak kan være å styrke kontakten mellom barn og besteforeldre gjennom planlegging av samvær, støtte til transport eller dialog mellom generasjonene. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med familiearbeid eller å involvere besteforeldre som støttetiltak i samarbeid med barnevernet.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har barnet kontakt med én eller flere besteforeldre, og hvordan oppleves relasjonen?
- Bidrar besteforeldrene med støtte til barnet eller foreldrene?
- Er kontakten stabil, konfliktfri og utviklingsfremmende?
- Hvilken rolle kan besteforeldre spille i barnets liv fremover?
- Trenger familien hjelp til å styrke eller gjenopprette relasjonen?
