Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har slektninger med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, men dette håndteres åpent og inkluderende i familien. Relasjonene er trygge, og barnet får erfaring med mangfold og empati. Belastningene påvirker ikke foreldrenes omsorgsevne.
God fungering
En eller flere slektninger har funksjonsnedsettelse, og dette preger familien i noen grad, men foreldrene mestrer å ivareta barnet godt. De har realistiske forventninger, viser omtanke og involverer barnet på en trygg og tilpasset måte.
Adekvat fungering
Slektningers funksjonsnedsettelse medfører en viss belastning på foreldrene, og det kan være utfordringer knyttet til rollefordeling, praktisk ansvar eller emosjonell tilgjengelighet. Barnet skjermes delvis, men påvirkes tidvis av stress og bekymringer.
Dårlig fungering
Funksjonsnedsettelsen hos en nær slektning har stor innvirkning på foreldrenes kapasitet. De er ofte overbelastet, emosjonelt slitne eller praktisk bundet, og dette svekker evnen til å ivareta barnets behov for stabilitet, tilstedeværelse og støtte.
Kritisk fungering
Slektningens funksjonsnedsettelse dominerer familiens liv og krever så mye av foreldrene at barnets behov ikke blir ivaretatt. Barnet kan føle seg tilsidesatt, utrygt eller få for mye ansvar. Det er alvorlig risiko for omsorgssvikt og emosjonell neglisjering.
Artikkel
Å ha nære slektninger med psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser er en realitet for mange familier. Dette kan prege foreldrenes kapasitet og relasjonsmønstre, og barnet kan bli både direkte og indirekte påvirket. I alderen 6–9 år trenger barn stabil tilstedeværelse, emosjonell støtte og forutsigbarhet.
Konsekvenser her og nå
Foreldrenes ansvar for en funksjonsnedsatt slektning kan føre til stress, tidspress og redusert emosjonell tilgjengelighet. Barnet kan merke at foreldrene er slitne eller fraværende. I noen tilfeller får barnet for stort ansvar eller blir eksponert for sykdom og hjelpeløshet uten tilstrekkelig forklaring eller støtte.
Langsiktige konsekvenser
Dersom belastningen ved slektningers funksjonsnedsettelse ikke håndteres godt, kan det gi langvarig utrygghet, følelsesmessig overansvar og redusert selvfølelse hos barnet. På den annen side kan et åpent og støttende miljø gi barnet innsikt, empati og styrket mestring.
Kartlegging og vurdering
Du bør kartlegge hvilke slektninger som har funksjonsnedsettelser, hvordan dette påvirker foreldrene og barnets hverdag, og i hvilken grad barnet involveres eller belastes. Det er viktig å få fram foreldrenes refleksjoner og hvordan de ivaretar barnets behov.
Tiltak
Tiltak kan inkludere foreldrestøttende veiledning, avlastning, informasjon til barnet, eller å sikre tilgang til stabile voksne og fritidsaktiviteter utenfor hjemmet. Tverrfaglig samarbeid med helsevesen og pårørendestøtte kan være aktuelt. Målet er å sikre barnet et utviklingsstøttende og trygt miljø.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvilken funksjonsnedsettelse har slektningen(e), og hvor nær er relasjonen til barnet?
- Hvordan påvirker dette foreldrenes tid, kapasitet og emosjonelle tilstedeværelse?
- Involveres barnet i omsorg eller pårørenderoller?
- Hvordan opplever barnet situasjonen?
- Hvilke støttetiltak kan lette belastningen og sikre barnets behov?
