Barnet har et regelmessig søvnmønster som dekker barnets behov for søvn
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har et stabilt og regelmessig søvnmønster som gir god restitusjon. Det sovner lett, sover gjennom natten og våkner uthvilt. Barnet har overskudd og konsentrasjon i skole og fritid, og søvnen støtter barnets utvikling optimalt.
God fungering
Barnet har et i hovedsak regelmessig søvnmønster. Det får tilstrekkelig søvn til å fungere godt i hverdagen, selv om det kan forekomme enkelte netter med urolig søvn eller forsinket innsovning. Barnet viser normalt energinivå og trivsel.
Adekvat fungering
Søvnmønsteret varierer noe, og barnet får ikke alltid nok søvn. Det er episoder med innsovningsvansker eller oppvåkninger som påvirker dagsformen. Barnet er ofte trøtt, men klarer likevel å delta i skole og lek med noe redusert kapasitet.
Dårlig fungering
Barnet har uregelmessig søvn og får gjennomgående for lite hvile. Det sovner sent, våkner ofte eller sover urolig. Dette fører til nedsatt konsentrasjon, irritabilitet og lav energi i hverdagen. Barnets utvikling og fungering påvirkes negativt.
Kritisk fungering
Barnet har alvorlige søvnvansker og mangler nødvendig restitusjon. Det er kronisk trøtt, sliter med skolegang, sosiale relasjoner og emosjonell regulering. Det foreligger høy risiko for helse- og utviklingsmessige konsekvenser.
Artikkel

Søvn er avgjørende for barns fysiske, kognitive og emosjonelle utvikling. I alderen 6–9 år trenger barn vanligvis 9–11 timers søvn per natt for å fungere godt. Regelmessig søvn gir barnet overskudd, styrker læring og forebygger psykiske og fysiske plager.
Konsekvenser her og nå
Barn med tilstrekkelig og regelmessig søvn er mer oppmerksomme, følelsesmessig stabile og deltakende i hverdagen. Uregelmessig søvn kan føre til tretthet, konsentrasjonsvansker, uro og redusert evne til å håndtere krav i skole og hjem. Det kan også øke risikoen for konflikter med jevnaldrende og voksne.
Langsiktige konsekvenser
Vedvarende søvnvansker kan påvirke barnets utvikling, øke risikoen for psykiske vansker og redusere skoleprestasjoner. Det kan også føre til at barnet utvikler usunne søvnvaner som varer inn i ungdomsårene. Et godt søvnmønster gir på sikt bedre helse, utvikling og mestringsevne.
Kartlegging og vurdering
Du bør kartlegge barnets søvnrytme gjennom samtale med foresatte og eventuelt barnet selv. Viktige temaer er leggetider, innsovning, nattlige oppvåkninger og hvordan barnet fungerer på dagtid. Søvn bør også sees i sammenheng med psykisk helse og hverdagens struktur.
Tiltak
Ved behov kan tiltak inkludere søvnveiledning for foresatte, hjelp til å etablere rutiner, skjermbegrensning før leggetid og støtte til stressreduksjon. Samarbeid med skole, helsestasjon eller fastlege kan være nødvendig ved vedvarende vansker.
Spørsmål som bør undersøkes
- Får barnet tilstrekkelig søvn til å fungere godt i hverdagen?
- Har barnet innsovningsvansker, hyppige oppvåkninger eller urolig søvn?
- Hvordan påvirker søvnmønsteret barnets trivsel, læring og regulering?
- Har familien stabile og tydelige kveldsrutiner?
- Er det behov for veiledning eller videre utredning?