Barnet har en psykiatrisk diagnose, f.eks.: autisme, adhd, spiseforstyrrelse etc.
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har ingen psykiatrisk diagnose og viser aldersadekvat utvikling på alle områder. Det regulerer følelser og atferd godt, deltar aktivt i skole og lek, og har god sosial fungering. Barnet fremstår som robust og i psykisk balanse.
God fungering
Barnet har en psykiatrisk diagnose, men fungerer godt i hverdagen. Symptomer er milde og godt regulert gjennom tiltak eller behandling. Barnet deltar aktivt i skole og fritid med lite behov for tilrettelegging og har god sosial tilknytning.
Adekvat fungering
Barnet har en psykiatrisk diagnose som medfører enkelte utfordringer i skole eller sosialt liv. Det fungerer aldersadekvat på flere områder, men trenger støtte og tilpasninger for å mestre krav i hverdagen. Barnet viser utvikling med oppfølging.
Dårlig fungering
Barnets diagnose fører til betydelige vansker med konsentrasjon, sosialt samspill, emosjonsregulering eller daglige rutiner. Barnet har behov for omfattende tilrettelegging og tett oppfølging, og fungerer lavere enn aldersforventet på flere områder.
Kritisk fungering
Barnets psykiatriske diagnose gir alvorlige funksjonsvansker. Det strever med grunnleggende regulering, kommunikasjon eller samspill. Barnets utvikling er betydelig hemmet, og det har omfattende behov for spesialisert behandling og miljøtilpasning.
Artikkel
Psykiatriske tilstander hos barn, som ADHD, autismespekterforstyrrelse eller spiseforstyrrelser, påvirker barnets fungering på ulike måter. For barn i alderen 6–9 år, hvor krav til selvregulering, læring og sosial deltakelse øker, kan slike tilstander ha stor betydning for trivsel og utvikling.
Konsekvenser her og nå
Barn med psykiatrisk diagnose kan streve med oppmerksomhet, impulskontroll, emosjonsregulering eller sosialt samspill. De kan være mer sårbare for konflikter, ekskludering og misforståelser. Uten tilpasset støtte kan barnet utvikle lav selvfølelse og mistrivsel.
Langsiktige konsekvenser
Ubehandlede eller dårlig kompenserte vansker kan føre til skolevegring, relasjonsvansker og psykiske plager som angst eller depresjon. Med god støtte og struktur kan barnet utvikle strategier, oppleve mestring og delta aktivt i skole og samfunnsliv.
Kartlegging og vurdering
Du bør kartlegge diagnosen, funksjonsnivået og hvordan den påvirker barnets hverdag. Det er viktig å innhente informasjon fra foresatte, skole og helsetjenester, og vurdere hvordan barnets behov møtes. Både styrker og sårbarheter bør synliggjøres.
Tiltak
Tiltak kan inkludere spesialpedagogisk støtte, miljøterapeutisk oppfølging, foreldreveiledning og samarbeid med BUP eller annen spesialisthelsetjeneste. Barnet trenger ofte forutsigbarhet, tilrettelagt kommunikasjon og trygge voksne som forstår og tilpasser krav og forventninger.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvilken diagnose har barnet, og hvordan påvirker den daglig fungering?
- Hvilke styrker og utfordringer preger barnets skole- og sosialhverdag?
- Får barnet tilstrekkelig behandling og tilrettelegging?
- Hvordan påvirker diagnosen familiens hverdag og foreldrenes omsorgsevne?
- Hvilke tiltak kan styrke barnets utvikling og livskvalitet?
