Barnet setter grenser for seg selv ovenfor andre
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser tydelig evne til å sette egne grenser på en trygg og tydelig måte. Det sier ifra når noe føles ubehagelig, trekker seg fra uønskede situasjoner, og forstår sine egne behov og rettigheter. Barnet balanserer selvhevdelse med hensyn til andre.
God fungering
Barnet setter grenser for seg selv i kjente og trygge situasjoner. Det sier ifra til voksne eller jevnaldrende når det føler seg ukomfortabelt, men kan trenge støtte i nye eller uoversiktlige situasjoner. Barnet viser økende forståelse for egne rettigheter og trygghet.
Adekvat fungering
Barnet forsøker å sette grenser, men har vansker med å gjøre det tydelig eller konsekvent. Det kan si ifra i ettertid eller vise ubehag uten å uttrykke det med ord. Barnet trenger hjelp fra voksne til å forstå og formidle sine grenser.
Dårlig fungering
Barnet har vansker med å si ifra når noe føles galt, og overser egne behov for å bli akseptert eller unngå konflikt. Det kan la seg presse eller utnytte i lek og samspill, og mangler trygghet eller språk for å sette grenser.
Kritisk fungering
Barnet setter ikke grenser for seg selv, selv i situasjoner som er skadelige eller utrygge. Det aksepterer invaderende eller krenkende atferd fra andre uten motstand. Atferden gir grunn til alvorlig bekymring for barnets trygghet og selvbeskyttelse.
Artikkel
Å sette egne grenser handler om å kjenne egne behov, vite hva som er greit og kunne si ifra når noe ikke føles riktig. I alderen 6–9 år begynner barn å utvikle bevissthet om rett og galt i relasjoner, og evnen til å beskytte seg mot ubehagelige eller utrygge situasjoner.
Konsekvenser her og nå
Barn som klarer å sette grenser, har lettere for å stå opp for seg selv, si nei og søke hjelp ved behov. De viser selvrespekt og reduserer risiko for å bli utsatt for mobbing, overgrep eller utnyttelse. Barn som ikke setter grenser, kan bli overkjørt eller føle seg hjelpeløse.
Langsiktige konsekvenser
Evnen til å sette grenser styrker barnets psykiske helse og beskytter mot skadelig atferd i ungdoms- og voksenliv. Manglende grensesetting kan føre til lav selvfølelse, relasjonelle problemer og økt sårbarhet for krenkelser og utnyttelse.
Kartlegging og vurdering
Du bør observere hvordan barnet håndterer press fra andre barn, hvordan det reagerer på fysisk og verbal nærhet, og om det søker støtte ved ubehag. Samtaler med barnet kan avdekke hvordan det oppfatter egne grenser og rettigheter.
Tiltak
Tiltak kan være trygghetsskapende samtaler, undervisning om kropp, følelser og grenser, og støtte til foreldre i å styrke barnets selvhevdelse. Skolen bør ha et aktivt arbeid med sosial kompetanse og grensesetting. Ved alvorlig sårbarhet bør BUP vurderes.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvordan reagerer barnet når noen går over grensene det setter?
- Har barnet språk og trygghet til å si ifra i ulike situasjoner?
- Hvilken støtte får barnet hjemme og på skolen til å forstå og hevde egne behov?
- Har barnet erfaringer med at grensene deres ikke er blitt respektert?
- Hva kan styrke barnets trygghet og evne til å beskytte seg selv?
