Foreldrene klarer å ivareta barnets særskilte behov (når et barn har funksjonsnedsettelser / kroniske sykdommer)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har god innsikt i barnets særskilte behov og følger opp både medisinsk, praktisk og emosjonelt. De samarbeider tett med hjelpeinstanser og tilrettelegger hverdagen slik at barnet får best mulig utvikling og livskvalitet.
God fungering
Foreldrene forstår barnets behov og gir god oppfølging i det daglige. De håndterer utfordringer og søker hjelp ved behov. Det er mindre variasjoner i gjennomføring, men barnet får nødvendig støtte og tilrettelegging.
Adekvat fungering
Foreldrene forsøker å ivareta barnets behov, men har begrenset oversikt, kapasitet eller forståelse. Det er noe uforutsigbarhet i oppfølgingen. Barnet får grunnleggende hjelp, men kunne hatt nytte av mer strukturert tilrettelegging.
Dårlig fungering
Foreldrene strever med å forstå eller følge opp barnets særskilte behov. Medisinske eller praktiske tiltak gjennomføres uregelmessig, og barnet viser tegn på mistrivsel eller utviklingsmessige tap. Hjelpebehovet er større enn det foreldrene makter å møte.
Kritisk fungering
Barnets særskilte behov ivaretas ikke. Foreldrene følger ikke opp nødvendig behandling, tilrettelegging eller støtte. Barnets helse og utvikling er truet, og det foreligger alvorlig svikt i omsorgsoppgavene. Umiddelbar inngripen kan være nødvendig.
Artikkel
Barn med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer er avhengige av tett oppfølging og tilrettelegging fra sine omsorgspersoner. I alderen 6–9 år er det avgjørende at foreldrene har oversikt over barnets behov og evner å samarbeide med faginstanser for å sikre barnets utvikling og helse.
Nåtidig påvirkning
God ivaretakelse av barnets behov fører til bedre helse, økt selvstendighet og trygghet i hverdagen. Barnet får mulighet til å delta i skole og fritid på lik linje med jevnaldrende. Ved mangelfull oppfølging risikerer barnet stagnasjon i utvikling, dårligere helse og sosial isolasjon.
Langsiktig påvirkning
Når barnet får nødvendig støtte og omsorg, har det større sjanse for å utvikle ferdigheter, mestring og livskvalitet. Svikt i oppfølging kan føre til varige helseproblemer, psykososiale vansker og tap av utviklingsmuligheter. Det kan også svekke barnets tillit til hjelpeapparatet.
Observasjon og kartlegging
Du bør undersøke hvordan foreldrene forstår og håndterer barnets behov. Får barnet medisiner, oppfølging og tilrettelagt skolehverdag? Samarbeider foreldrene med fagpersoner? Kartlegg om barnet viser tegn til mistrivsel, utmattelse eller uteblitte utviklingsfremskritt.
Tiltak
Samarbeid med helsetjenester og skole for å sikre helhetlig oppfølging. Veiled foreldrene i hvordan de best kan støtte barnet, og vurder behov for avlastning eller tilrettelegging i hjemmet. Ved alvorlig svikt i omsorg, vurder behov for omfattende tiltak.
Spørsmål som bør undersøkes
• Har foreldrene innsikt i barnets funksjonsnivå og behov?
• Får barnet nødvendig medisinsk og praktisk oppfølging?
• Er det samarbeid mellom hjemmet og faginstanser?
• Trenger familien ekstra støtte for å ivareta barnets behov?
