Foreldrene støtter utviklingen av barnets selvtillit
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene gir jevnlig ros, anerkjennelse og emosjonell støtte. De oppmuntrer barnet til å prøve nye ting, tåle feil og stole på egne vurderinger. Barnet viser trygghet, mestringstro og søker støtte ved behov.
God fungering
Foreldrene støtter i hovedsak barnets selvtillit, men det kan være variasjon i hvor konsekvent støtten gis. Barnet får vanligvis positive tilbakemeldinger og støtte, men foreldrene kan overse enkelte situasjoner der barnet trenger ekstra oppmuntring.
Adekvat fungering
Foreldrene viser noe støtte til barnets selvtillit, men er ofte mer opptatt av prestasjon enn prosess. Barnet kan vise usikkerhet og være avhengig av ytre bekreftelse for å føle seg bra nok.
Dårlig fungering
Foreldrene gir lite eller inkonsekvent støtte til barnets selvfølelse. Kritikk eller negative kommentarer forekommer, og barnet fremstår ofte usikkert, engstelig eller overdrevent selvkritisk.
Kritisk fungering
Foreldrene nedvurderer, ydmyker eller ignorerer barnets behov for bekreftelse. Barnet viser lav selvfølelse, unngår utfordringer og har liten tro på egne evner eller verdi.
Artikkel
Selvtillit formes i stor grad i samspillet mellom barn og omsorgspersoner. I alderen 6–9 år begynner barnet å sammenligne seg med andre, og foreldrenes støtte er avgjørende for å bygge en sunn følelse av egenverd. Barnets utvikling på dette området har stor betydning for både psykisk helse og sosial fungering.
Nåtidige konsekvenser
Et barn som får støtte og anerkjennelse, tør å ta initiativ, utforske og stå i motgang. Mangel på slik støtte kan føre til tilbaketrekning, prestasjonsangst eller at barnet unngår nye utfordringer. Foreldre som bekrefter barnet, gir det trygghet og tro på egne evner.
Langsiktige konsekvenser
Vedvarende mangel på støtte til selvtillit kan føre til lav selvfølelse, angst og problemer i relasjoner senere i livet. Omvendt vil barn som har utviklet god selvtillit, lettere kunne sette grenser, ta sunne valg og ha motstandskraft mot press og negativ påvirkning i ungdomsårene.
Hvordan vurdere fungering
Observer hvordan foreldrene snakker til og om barnet. Bekrefter de barnets følelser, innsats og mestring, eller fokuserer de hovedsakelig på feil og prestasjon? Samtaler med barnet om hvordan det opplever foreldrenes støtte, kan gi verdifull innsikt.
Tiltak for bedre fungering
Foreldreveiledning kan hjelpe omsorgspersoner å forstå hvordan selvtillit utvikles. Samtaler om ros, anerkjennelse og følelsesregulering er sentrale. Praktiske øvelser i å gi positiv tilbakemelding, og å hjelpe barnet å tåle feil, kan være nyttig.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvordan reagerer foreldrene når barnet gjør feil eller opplever motgang?
- Har foreldrene selv lav selvtillit eller negativt selvbilde som påvirker hvordan de møter barnet?
- Får barnet jevnlig bekreftelse og støtte hjemme?
- Har barnet vært utsatt for mobbing, traumer eller andre faktorer som påvirker selvbildet?
- Er det kulturelle eller familiemønstre som begrenser emosjonell støtte?
