Barnet begynner å bli i stand til å uttrykke hvordan det har det

Små barn og begynnende følelsesuttrykk – en viktig milepæl

I alderen 1–2 år utvikler barn en stadig bedre evne til å uttrykke hvordan de har det. Dette skjer i takt med at både det non-verbale og det begynnende verbale språket utvikler seg. Barn begynner å bruke mimikk, kroppsspråk, lyder og enkle ord for å signalisere glede, frustrasjon, behov og ubehag. Denne evnen er avgjørende for å etablere gjensidig kommunikasjon med omsorgspersoner og for å utvikle emosjonell selvforståelse og regulering.

Et barn som klarer å uttrykke hvordan det har det, får større sjanse for å bli møtt og forstått, noe som igjen styrker trygghet, tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ og sosial utvikling. For deg som barnevernspedagog er det viktig å forstå hvordan dette uttrykket ser ut, hva som fremmer det – og hva som hemmer det.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barn som har vansker med å uttrykke hvordan de har det, risikerer å oppleve frustrasjon og misforståelser i hverdagen. De kan reagere med gråt, sinne eller tilbaketrekning når behovene deres ikke blir sett eller tolket riktig. Dette kan føre til utrygghet og belastede samspillsmønstre. I noen tilfeller utvikler barnet strategier som innebærer å trekke seg unna eller undertrykke følelser, fordi det ikke får respons på følelsesuttrykkene sine.

Ved god fungering

Et barn som i økende grad kan vise hvordan det har det, opplever som regel at det blir forstått og møtt. Dette gir en følelse av mestring og trygghet. Barnet blir mer aktivt i kommunikasjon, og relasjonen til omsorgspersonene styrkes. Det utvikles et gjensidig samspill hvor barnets uttrykk blir tolket og svart på på en måte som fremmer emosjonell utvikling og tilknytning.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom barnet ikke utvikler evnen til å uttrykke hvordan det har det, kan det få langsiktige konsekvenser for sosial fungering og emosjonell regulering. Barnet kan utvikle passivitet, lav frustrasjonstoleranse eller utagerende atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... som et alternativt uttrykk for følelser. Det kan også føre til forsinket språkutvikling og redusert selvforståelse. Risikoen for psykososiale vansker og lav sosial kompetanse øker.

Ved god fungering

Et barn som tidlig utvikler evnen til å formidle følelsene sine, vil over tid styrke både språklige og emosjonelle ferdigheter. Dette danner grunnlag for god psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., positive relasjoner og mestring i barnehage og skoleIfølge barnekonvensjonen artikkel 28 og 29 har barn rett til utdanning.  Utdanningen skal fremme barnets personlighet, og gjøre det mulig for barnet å utvikle teoretiske og praktiske ferdigheter.Barnehage og skole er to viktige arenaer for barns læring. En vesentlig del av barns utvikling og utviklingsbehov handler om læring. Læring i.... Evnen til å sette ord på indre tilstander er en sentral del av selvregulering, empati og problemløsning.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere barnets evne til å uttrykke hvordan det har det, må du observere:

• Hvilke strategier barnet bruker for å vise følelser (blikk, lyder, mimikk, enkle ord, gester).
• Hvordan barnet reagerer når det ikke blir forstått – blir det frustrert, passivt eller utagerende?
• Hvor ofte barnet forsøker å formidle noe om sin tilstand.
• Om omsorgspersonene forstår og responderer på uttrykkene.
• Hvordan uttrykkene varierer i ulike situasjoner og miljøer.

Bruk gjerne strukturerte observasjonsverktøy tilpasset barnets alder.

Tiltak for å bedre fungeringen

Dersom barnet har vansker med å vise hvordan det har det, bør tiltak rettes mot både barnet og omsorgsmiljøet:

• Styrke samspillet gjennom veiledning til foreldre om hvordan tolke og støtte barnets uttrykk.
• Arbeide med emosjonsfokusert tilnærming i samspill, f.eks. å sette ord på barnets følelser.
• Skape et rolig, forutsigbart og trygt miljø som fremmer kommunikasjon.
• Bruke visuelle støtteverktøy (pekebøker, symbolkort) for barn med forsinket språk.
• Vurdere henvisning til logoped, helsestasjon eller BUP ved vedvarende bekymring.

Tidlig innsats kan bidra til å forhindre større kommunikasjonsvansker og relasjonelle utfordringer.

Brukerperspektivet

Foreldre og andre nære omsorgspersoner kan ha ulik forståelse av hva som er normal utvikling for barn i denne alderen. Noen vil føle seg frustrerte eller hjelpeløse når barnet ikke klarer å formidle hvordan det har det. Andre kan mistenke at barnet har forsinket utvikling, men være usikre på hva de skal gjøre.

Du bør møte foreldrene med trygghet og kunnskap, og vise hvordan barn kan støttes i å utvikle sitt uttrykk. Samarbeid med foreldrene gir innsikt i barnets uttrykksmåter og hjelper deg å finne tiltak som passer inn i barnets hverdag.

Kritiske overganger og kritiske faser

I denne alderen opplever barnet viktige overganger som barnehagestart, separasjonSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ fra foreldre og nye rutiner. Disse overgangene stiller krav til barnets evne til å uttrykke behov og følelser, samtidig som barnet kan bli ekstra sårbart og avhengig av tydelige og trygge voksne.

Dersom barnet allerede har svak uttrykksevne, kan slike overganger forverre situasjonen. Det er derfor viktig at både foreldre og fagpersoner er ekstra oppmerksomme og tilrettelegger for tydelig kommunikasjon og emosjonell støtte i slike faser.

Etisk refleksjon

Når du kartlegger et barns evne til å uttrykke hvordan det har det, må du være varsom og respektfull. Det kan være sårt for foreldrene å høre at barnet deres ikke gir tydelige uttrykk eller har vansker med kommunikasjon. Vær bevisst på hvordan du formidler observasjonene dine, og fokuser på utviklingsmuligheter fremfor mangler.

Husk at uttrykksevne er nært knyttet til trygghet. Ved å styrke samspillet og trygge barnet, kan du bidra til at det vokser i sin evne til å vise hvem det er og hva det trenger.

Relevante problemstillinger

• Har barnet forsinket språkutvikling eller motoriske utfordringer som påvirker uttrykksevnen?
• Er det emosjonell trygghet og responsivitet i barnets omsorgsmiljø?
• Hvordan tolker og responderer foreldrene på barnets følelsesuttrykk?
• Har barnet tidligere opplevd omsorgssvikt, stress eller traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜?
• Er barnets uttrykk tydeligere i noen situasjoner eller sammenhenger enn andre?