Barnet bruker mye tid alene på «gaming» (spille dataspill)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet spiller dataspill som en del av en variert hverdag. Spillingen skjer i balanse med fysisk aktivitet, sosialt samvær og lek. Barnet viser glede, selvregulering og har sunne interesser utover spilling.
God fungering
Barnet spiller dataspill daglig, men uten at det går ut over søvn, skole, fysisk aktivitet eller sosial kontakt. Spillingen er under voksenoppfølging og kombineres med andre sunne aktiviteter.
Adekvat fungering
Barnet bruker mye tid på dataspill, men deltar fortsatt i skole og noe sosialt samvær. Spillingen kan være en tilbaketrekning fra vanskelige situasjoner, og barnet trenger hjelp til å regulere tidsbruk og variasjon i aktivitetene.
Dårlig fungering
Barnet spiller dataspill store deler av fritiden og trekker seg unna sosial kontakt og fysisk aktivitet. Spillingen påvirker søvn, humør og skoleinnsats. Det blir vanskelig å motivere barnet til andre aktiviteter.
Kritisk fungering
Spillingen dominerer barnets hverdag og går sterkt ut over helse, sosial fungering og skolegang. Barnet viser tegn til avhengighet, irritabilitet og isolasjon. Det er liten eller ingen voksenkontroll over tidsbruk og innhold.
Artikkel
Dataspill er en naturlig del av mange barns hverdag, også i tidlig skolealder. For noen er det en sosial og stimulerende aktivitet. For andre kan spillingen bli en tilbaketrekning og føre til isolasjon, passivitet og manglende variasjon i hverdagen.
Nåtidig påvirkning
Moderat og balansert gaming kan gi barnet glede, mestring og sosial kontakt. Men når spillingen tar over store deler av fritiden, kan det gå ut over søvn, fysisk aktivitet, skolemotivasjon og sosial utvikling. Barnet kan bli rastløst, irritabelt eller vanskelig å få med på andre aktiviteter.
Langsiktig påvirkning
Vedvarende overdreven spilling kan føre til sosial isolasjon, dårlig fysisk helse og svekket relasjonskompetanse. Barnet mister viktige erfaringer med lek, samarbeid og kroppslig utfoldelse. Det øker risikoen for lav skolemotivasjon og psykososiale vansker.
Observasjon og kartlegging
Du bør kartlegge barnets spillvaner: hvor mye tid bruker det, hva spiller det, og med hvem? Snakk med barnet og foresatte om motivasjonen for spilling og hvordan det påvirker barnets hverdag. Vurder om spillingen skjer på bekostning av andre viktige områder som lek, bevegelse og vennskap.
Tiltak
Samarbeid med foreldre om å etablere tydelige rammer for skjermtid og balanse i hverdagen. Motiver barnet til å utforske andre interesser og delta i sosiale aktiviteter. Ved betydelige vansker med regulering eller isolasjon, bør du vurdere videre oppfølging gjennom skolehelsetjenesten eller PPT.
Spørsmål som bør undersøkes
• Hva søker barnet gjennom spillingen – flukt, mestring eller sosial kontakt?
• Får barnet nok støtte til å utvikle andre interesser og relasjoner?
• Hvordan reguleres spilltid hjemme, og hvilken rolle har foreldrene?
• Har barnet tegn på mistrivsel, avhengighet eller svekket sosial fungering?
