Barnet er et akseptert medlem av familien
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet opplever sterk tilhørighet, blir sett og inkludert i både praktiske og emosjonelle familierelasjoner. Barnets meninger verdsettes, og det får delta på lik linje med øvrige familiemedlemmer. Det er tydelig at barnet føler seg trygg og ønsket i familien.
God fungering
Barnet inkluderes som oftest i familiens aktiviteter og beslutninger. Det viser tegn til tilknytning og trygghet, men det kan være enkelte situasjoner der barnet ikke opplever full deltakelse eller forståelse.
Adekvat fungering
Barnet er en del av familien, men tilhørigheten virker betinget. Det kan være ulikheter i hvordan barnet behandles sammenlignet med andre familiemedlemmer, eller barnet viser tegn til usikkerhet rundt sin plass i familien.
Dårlig fungering
Barnet opplever ofte å bli oversett, ekskludert eller avvist i familiesammenheng. Det er lite emosjonell kontakt, og barnet uttrykker eller viser at det ikke føler seg som en naturlig del av familien.
Kritisk fungering
Barnet er tydelig marginalisert eller aktivt avvist av familien. Det kan være utsatt for emosjonell eller fysisk utestengelse, og det mangler helt opplevelse av tilhørighet og trygghet i familien.
Artikkel
Å være et akseptert medlem av familien er grunnleggende for barns psykiske og emosjonelle utvikling. For barn i alderen 6–9 år er dette særlig viktig, da de i denne perioden utvikler en tydeligere identitet og selvfølelse. Aksept handler både om å være ønsket, bli sett og få delta i familiens fellesskap.
Nåtidige konsekvenser
Barn som ikke opplever aksept i familien, kan utvikle lav selvfølelse, uro, tilbaketrekning eller søke sterkere tilknytning utenfor hjemmet. Det kan også føre til at barnet i liten grad søker støtte eller hjelp hjemme. For barnet som føler seg akseptert, er hjemmet en trygg base hvor det kan hente støtte og gjenopprettelse etter utfordringer utenfor.
Langsiktige konsekvenser
Over tid kan mangel på aksept føre til varige vansker med relasjonsbygging, tillit og emosjonell regulering. Barn som føler seg ekskludert hjemme, kan utvikle negative forventninger til nære relasjoner generelt. Omvendt vil barn som vokser opp med trygg familietilhørighet, ha økt motstandsdyktighet og bedre psykisk helse som ungdom og voksen.
Hvordan vurdere fungering
Du bør observere hvordan barnet inkluderes i samtaler, beslutninger og aktiviteter. Hvordan omtaler barnet familien sin? Hvordan er samspillet under hjemmebesøk? Det er også viktig å snakke med barnet alene om hvordan det opplever sin plass i familien, og se etter eventuelle forskjeller i behandling sammenlignet med søsken.
Tiltak for bedre fungering
Familieterapi eller veiledning kan styrke relasjonene i familien. Det kan være nyttig å arbeide med foreldrenes forståelse av barnets behov for tilhørighet. Strukturert samvær, rutiner for fellesskap og støtte til foreldrene i å møte barnet emosjonelt, kan bidra til å styrke barnets opplevelse av aksept.
Spørsmål som bør undersøkes
- Opplever barnet ulik behandling sammenlignet med søsken?
- Har foreldrene evne og vilje til å møte barnets emosjonelle behov?
- Finnes det kulturelle, økonomiske eller psykososiale forhold som påvirker barnets posisjon i familien?
- Har barnet opplevd traumer eller tilknytningsbrudd tidligere?
- Hvordan beskriver barnet og foreldrene familiens samspill og roller?
