Barnet er i regelmessig fysisk aktivitet (deltar i organisert idrett eller annen fysisk aktivitet utover kroppsøving på skolen)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet er i regelmessig fysisk aktivitet flere ganger i uken og deltar i organisert idrett eller annen strukturert bevegelse. Aktiviteten gir glede, mestring og sosial tilhørighet, og støtter barnets fysiske og psykiske utvikling.
God fungering
Barnet er fysisk aktiv utenom skolen én til to ganger i uken, enten i organiserte former eller gjennom lek og uformelle aktiviteter. Aktiviteten gir bevegelse og trivsel, og barnet har et sunt forhold til fysisk utfoldelse.
Adekvat fungering
Barnet har noe fysisk aktivitet i hverdagen, men ikke regelmessig eller organisert. Det beveger seg i perioder, for eksempel utendørs lek, men har lavt aktivitetsnivå over tid. Det er potensiale for økt deltakelse og helsegevinst.
Dårlig fungering
Barnet er lite fysisk aktiv utenom kroppsøving på skolen. Det unngår fysisk lek eller idrett, og bruker mesteparten av fritiden i stillesittende aktiviteter. Dette påvirker barnets utholdenhet, motorikk og helse negativt.
Kritisk fungering
Barnet har et svært lavt aktivitetsnivå og deltar ikke i noen form for fysisk utfoldelse. Det kan ha fysiske eller psykiske barrierer som hindrer bevegelse, og viser tegn på redusert helse, motorikk og sosial deltakelse. Det er behov for umiddelbar tiltak.
Artikkel
Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig faktor for barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling. I alderen 6–9 år anbefales det at barn er i bevegelse minst én time hver dag. Organisert idrett eller annen strukturert aktivitet gir i tillegg mulighet for mestring og fellesskap.
Konsekvenser her og nå
Barn som er fysisk aktive, har bedre konsentrasjon, sterkere motoriske ferdigheter og lavere risiko for overvekt. De håndterer stress bedre og har lettere for å delta i lek og samspill. Lite aktivitet kan føre til lav energi, mistrivsel og redusert sosial deltakelse.
Langsiktige konsekvenser
Vedvarende lavt aktivitetsnivå kan føre til dårligere fysisk helse, lavere selvfølelse og økt risiko for livsstilssykdommer. Fysisk inaktive barn har også større risiko for å utvikle psykiske plager. Barn som er i jevn aktivitet utvikler gjerne et varig positivt forhold til egen kropp og helse.
Kartlegging og vurdering
Du bør kartlegge barnets aktivitetsnivå: Hvor ofte og i hvilken form er barnet i fysisk bevegelse? Hvilken motivasjon, mestring og trivsel knyttes til aktiviteten? Det bør også vurderes om det finnes fysiske, økonomiske eller psykiske barrierer for deltakelse.
Tiltak
Tiltak kan være å koble familien til idrettslag, SFO-tilbud eller lavterskelaktiviteter i nærmiljøet. Det kan også være aktuelt med økonomisk støtte til utstyr og kontingent, motivasjonsarbeid med barnet eller samarbeid med skole og helsestasjon.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvor ofte og i hvilken form er barnet fysisk aktiv utenom skolen?
- Har barnet glede og mestring av fysisk aktivitet?
- Er det barrierer som hindrer deltakelse i organiserte eller uorganiserte aktiviteter?
- Hvordan påvirker aktivitetsnivået barnets helse, trivsel og sosial deltakelse?
- Hvilke tiltak kan bidra til økt aktivitet og deltakelse?
