Barnet er motivert og glad for å drive med sport og idrett på fritiden
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet er svært motivert og viser stor glede ved å delta i sport og idrett. Det møter opp regelmessig, engasjerer seg aktivt og trives både med aktivitetene og det sosiale fellesskapet rundt dem.
God fungering
Barnet liker å delta i sport og idrett på fritiden. Det viser god innsats, gleder seg til treninger og deltar i miljøet, selv om motivasjonen kan variere noe over tid eller mellom aktiviteter.
Adekvat fungering
Barnet deltar i sport og idrett, men viser moderat engasjement. Det kan ha glede av enkelte aktiviteter, men motivasjonen er ofte avhengig av voksne eller struktur. Barnet kan tidvis virke uinteressert eller passiv.
Dårlig fungering
Barnet deltar lite eller motvillig i sportslige aktiviteter. Det kan uttrykke negativ holdning, lav selvtillit eller manglende interesse. Idrett oppleves som en plikt eller gir lite glede og motivasjon.
Kritisk fungering
Barnet er helt uinteressert eller avvisende til sport og idrett, og har kanskje sluttet i organiserte aktiviteter. Det uttrykker sterk motvilje eller viser tegn til lav fysisk og sosial trivsel i slike sammenhenger.
Artikkel
Idrett og fysisk aktivitet på fritiden har stor betydning for barns helse, sosiale utvikling og selvfølelse. I alderen 6–9 år handler motivasjon ikke bare om prestasjon, men også om lek, fellesskap og mestring.
Nåtidig påvirkning
Når barnet er motivert og trives med idrett, styrkes både fysisk helse og psykososial utvikling. Barnet får erfaring med samarbeid, disiplin og fellesskap, og kan bygge vennskap utenom skolen. Lav motivasjon kan føre til mindre fysisk aktivitet, sosial tilbaketrekking og færre arenaer for positiv mestring.
Langsiktig påvirkning
God erfaring med idrett i barndommen kan skape varig interesse for fysisk aktivitet og gi trygghet i sosiale og prestasjonsorienterte miljøer. Manglende motivasjon kan bidra til en passiv livsstil og svakere selvfølelse. Idretten kan også være en viktig forebyggende arena mot risikofylt atferd senere i livet.
Observasjon og kartlegging
Du bør undersøke hva slags forhold barnet har til sport: Hva liker det å gjøre? Hvordan oppleves trening, konkurranse og samvær med andre? Snakk med foresatte, trenere og barnet selv. Vurder både barnets uttrykte holdninger og deltakelsesmønster.
Tiltak
Støtt barnet i å finne en aktivitet det trives med, og samarbeid med foresatte for å sikre at deltakelse er lystbetont og realistisk. Veiledning til foreldre om å støtte barnets motivasjon uten press er sentralt. Ved lavt engasjement kan det være aktuelt å prøve nye aktiviteter, eller jobbe med barnets mestringsfølelse.
Spørsmål som bør undersøkes
• Har barnet gode erfaringer med idrett, eller er det preget av nederlag og press?
• Hvilken støtte får barnet hjemme for deltakelse i aktiviteter?
• Er det praktiske, økonomiske eller sosiale barrierer som hindrer deltakelse?
• Hvordan påvirker barnets selvbilde og fysiske ferdigheter motivasjonen?
