Barnet er svært passivt og vanskelig å aktivisere
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet deltar aktivt i lek, utforsker omgivelsene og viser nysgjerrighet og initiativ. Det lar seg lett motivere og er engasjert i aktiviteter med både barn og voksne.
God fungering
Barnet er ofte aktivt og deltar i lek, men trenger noen ganger oppmuntring for å komme i gang. Det viser glede i samspill og lar seg lett engasjere i kjente aktiviteter.
Adekvat fungering
Barnet er tilstede, men viser lavt aktivitetsnivå og deltar lite spontant. Det trenger tydelig støtte for å komme i gang, men viser noe engasjement når det først deltar.
Dårlig fungering
Barnet fremstår passivt og trekker seg tilbake fra lek og aktiviteter. Det lar seg vanskelig engasjere, virker uinteressert og er ofte avventende eller likegyldig til det som skjer rundt seg.
Kritisk fungering
Barnet viser gjennomgående passivitet og emosjonell avflatning. Det lar seg i liten grad aktivisere, responderer svakt på stimuli og fremstår utilgjengelig i samspill. Det kan være tegn på alvorlig mistrivsel eller utviklingsmessige utfordringer.
Artikkel
Passivitet – et signal om underliggende vansker
Barn i alderen 3–5 år er vanligvis aktive, nysgjerrige og engasjerte i lek. Når et barn fremstår gjennomgående passivt og vanskelig å aktivisere, bør det vekke bekymring. Dette kan være et uttrykk for psykisk mistrivsel, følelsesmessig utrygghet eller utviklingsmessige utfordringer.
Hvordan passivitet påvirker barnet nå
Et passivt barn går glipp av viktig læring og utvikling gjennom lek og sosialt samspill. Det får færre erfaringer med mestring, språk og sosial kompetanse. I barnehagen kan barnet bli stående utenfor leken, noe som kan føre til ytterligere isolasjon og lav selvfølelse.
Langsiktige konsekvenser ved vedvarende passivitet
Dersom passivitet vedvarer, kan barnet utvikle sosiale og emosjonelle vansker. Det kan få et begrenset handlingsrepertoar, lav motivasjon og redusert evne til å mestre nye situasjoner. I skolealder kan dette gi seg utslag i lærevansker, tilbaketrekking og lavt engasjement.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere barnets aktivitetsnivå i ulike situasjoner: Hvordan reagerer det på invitasjon til lek? Tar det initiativ selv? Viser det glede eller følelsesmessig respons? Samtal med foresatte og barnehagen for å få et helhetlig bilde av barnets fungering hjemme og i barnehagemiljøet.
Tiltak for å støtte barnets deltakelse og engasjement
Du kan veilede foresatte og barnehagepersonale i hvordan de kan møte barnet med varme, struktur og tålmodig støtte. Aktiviteter bør tilpasses barnets tempo og interessefelt. Ved vedvarende passivitet bør du vurdere henvisning til helsestasjon eller spesialisthelsetjeneste for videre kartlegging og oppfølging.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet erfart tap, omsorgssvikt eller emosjonell utrygghet?
- Har barnet utviklingsvansker eller sansemessige utfordringer som hemmer deltakelse?
- Får barnet tilstrekkelig stimulering og respons i sitt miljø?
- Hvordan møter foresatte og barnehagepersonale barnets behov for engasjement og støtte?
