Barnet fremstår med en generelt god selvfølelse
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser trygghet, glede og tro på egen mestring. Det uttrykker egne behov, tør å prøve nye ting og håndterer feil og frustrasjon med ro og humor. Det søker kontakt og viser stolthet over egne prestasjoner.
God fungering
Barnet fremstår som positivt og nysgjerrig. Det våger å delta og vise seg frem, men kan trenge støtte ved usikkerhet. Det uttrykker glede når det mestrer og tar i mot ros med åpenhet.
Adekvat fungering
Barnet har svingende selvfølelse. Det viser noe mestringstro, men trekker seg lett unna ved utfordringer. Det trenger mye bekreftelse for å våge, og kan bli frustrert ved feil eller korreksjon.
Dårlig fungering
Barnet virker usikkert på seg selv og unngår ofte nye eller utfordrende oppgaver. Det har lav toleranse for motgang, viser liten tro på egne evner og reagerer med tristhet eller uro ved korreksjon.
Kritisk fungering
Barnet fremstår gjennomgående med lav selvfølelse. Det uttrykker negative tanker om seg selv, unngår oppgaver og samspill, og reagerer med sterk frustrasjon, tilbaketrekning eller selvkritikk ved små utfordringer. Atferden hemmer utvikling og sosial deltakelse.
Artikkel
Selvfølelse – barnets indre trygghet
Selvfølelse handler om hvordan barnet oppfatter seg selv, sin verdi og sine evner. I alderen 3–5 år formes selvfølelsen i møtet med nære voksne, lek, mestring og sosialt samspill. En god selvfølelse legger grunnlaget for trygg utforsking, læring og relasjoner.
Hva god selvfølelse betyr for barnet nå
Et barn med god selvfølelse viser initiativ, glede over mestring og tåler både ros og korrigering. Det våger å prøve, søker sosial kontakt og uttrykker egne meninger. Barnet oppleves ofte som robust i møte med utfordringer og fleksibel i lek og samhandling.
Langsiktige konsekvenser ved svak selvfølelse
Dersom barnet over tid har lav selvfølelse, kan det utvikle usikkerhet, tilbaketrekning eller behov for overdreven bekreftelse. Det kan få utfordringer med læring, sosiale relasjoner og psykisk helse. Barn med svak selvfølelse er mer sårbare for press, mobbing og negative selvbilder i skolealder.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere barnets reaksjon på ros, feil og utfordringer. Viser det stolthet over egne prestasjoner? Tør det å prøve nytt? Hvordan forholder det seg til tilbakemeldinger? Innhent informasjon fra foresatte og barnehagen om barnets deltakelse, mestringsopplevelser og følelsesuttrykk i hverdagen.
Tiltak for å styrke selvfølelsen
Du kan veilede foresatte og barnehagen i å støtte barnet med anerkjennelse, varme og realistisk ros. Gi barnet tilpassede utfordringer som gir mestring. Vis at feil er en naturlig del av læring, og hjelp barnet til å sette ord på egne følelser og styrker. Ved vedvarende lav selvfølelse kan videre kartlegging og støtte fra helsetjenesten være aktuelt.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Opplever barnet regelmessig mestring, støtte og anerkjennelse i hverdagen?
- Hvordan reagerer barnet på utfordringer og tilbakemeldinger?
- Har barnet erfaringer med relasjonelle brudd, skam, mobbing eller lavt selvbilde?
- Hvordan møter foresatte barnets behov for bekreftelse og trygghet?
