Barnet har en seksuelt bekymrende eller grenseoverskridende atferd (kan utsette seg selv eller andre for fare for overgrep)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser aldersadekvat seksuell nysgjerrighet og atferd. Det respekterer andres og egne grenser, tar imot veiledning og viser trygghet i samspill.
God fungering
Barnet viser noe økt seksuell nysgjerrighet, men innenfor normalvariasjon. Det forstår og aksepterer grenser når voksne veileder, og endrer atferd når det får støtte.
Adekvat fungering
Barnet har seksualisert lek eller språk som vekker undring, men uten tydelige tegn til fare for seg selv eller andre. Atferden skjer i kontekster preget av uvitenhet eller imitasjon, og barnet lar seg veilede.
Dårlig fungering
Barnet viser seksuell atferd som er grenseoverskridende og uvanlig for alderen. Det kan utsette seg selv eller andre barn for fare, og har vansker med å forstå og respektere grenser. Atferden skjer gjentatte ganger og lar seg vanskelig korrigere.
Kritisk fungering
Barnet har seksualisert atferd som er vedvarende, intens og alvorlig. Det utsetter andre for grenseoverskridende handlinger eller bringer seg selv i risiko for overgrep. Atferden krever umiddelbar handling, kartlegging og beskyttelsestiltak.
Artikkel
Seksuelt bekymrende atferd i førskolealder – et alvorlig varsel
Barn i alderen 3–5 år kan vise naturlig seksuell nysgjerrighet. Når barnet derimot utviser seksuelt ladet atferd som er grenseoverskridende, påtrengende eller risikofylt, må det forstås som et alvorlig tegn på at barnet er i en utsatt situasjon – enten emosjonelt, relasjonelt eller fysisk.
Hvordan dette påvirker barnet nå
Barn som har en seksuelt bekymrende atferd, strever ofte med grensesetting, forståelse av egen og andres kropp, og sosialt samspill. De kan utsette andre barn for ubehag eller skade, og har ofte selv en grunnleggende utrygghet i relasjoner. Atferden kan gi sosial isolasjon og tap av tilhørighet i barnegruppen.
Langsiktige konsekvenser uten tiltak
Dersom slik atferd ikke blir møtt med trygghet, struktur og målrettede tiltak, kan barnet utvikle vedvarende vansker med grenser, relasjoner og psykisk helse. Det kan være i stor risiko for selv å bli utsatt for overgrep, eller å utsette andre for det samme. Atferden kan også være uttrykk for tidligere overgrep eller omsorgssvikt.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hva slags atferd barnet viser, hvor ofte, i hvilke situasjoner, og hvordan barnet reagerer på korrigering. Vurder om atferden skjer i lek, om det er rettet mot jevnaldrende eller voksne, og om barnet virker styrt av seksuelle impulser. Innhent informasjon fra barnehagen og foresatte, og vær oppmerksom på tegn til overgrep.
Tiltak for å sikre trygghet og utvikling
Du må umiddelbart vurdere barnets behov for beskyttelse. Iverksett strakstiltak ved fare for overgrep. Samarbeid med helsetjenester, barnehage og spesialisthelsetjeneste (BUP). Veiled foresatte i trygg, tydelig grensesetting og hvordan de kan støtte barnets seksuelle utvikling. Kartlegging av barnets livssituasjon og mulige traumer er avgjørende.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet vært utsatt for seksuelle overgrep eller eksponert for seksualisert innhold?
- Forstår barnet grenser og kroppens privathet?
- Hvordan reagerer foresatte og barnehagepersonale på barnets atferd?
- Får barnet emosjonell trygghet og veiledning i samspill med voksne?
