Barnet har tidligere vært plassert utenfor hjemmet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har kommet tilbake til hjemmet etter en plassering, og tiltakene har ført til betydelig forbedring i omsorgssituasjonen. Barnet er trygt, viser god tilknytning og får tett oppfølging fra foreldre og tjenester.
God fungering
Barnet er tilbakeført til hjemmet og foreldrene samarbeider med hjelpetjenestene. Barnet viser tegn til trivsel og trygghet, men har enkelte reaksjoner knyttet til tidligere erfaringer. Oppfølging er stabil og tilpasset barnets behov.
Adekvat fungering
Barnet er tilbakeført, men det er usikkerhet knyttet til varigheten og kvaliteten på endringene i hjemmet. Barnet har blandede reaksjoner og får varierende grad av støtte. Omsorgssituasjonen fremstår sårbar.
Dårlig fungering
Plasseringen er avsluttet uten at det foreligger dokumentert og varig forbedring i omsorgen. Barnet viser tegn på utrygghet, stress eller tilbaketrekning, og det er liten systematisk oppfølging. Risiko for ny svikt er høy.
Kritisk fungering
Barnet er tilbakeført til en alvorlig sviktende omsorgssituasjon. Det mangler trygghet, stabilitet og støtte. Barnets utvikling og psykiske helse er tydelig påvirket, og det foreligger høy risiko for skade eller fornyet plassering.
Artikkel
Når et barn har vært plassert utenfor hjemmet, er det uttrykk for at barnevernstjenesten har vurdert at barnet ikke har fått forsvarlig omsorg. Ved en tilbakeføring må det dokumenteres endringer i hjemmet som sikrer barnets trygghet og utvikling. Oppfølging må være systematisk og helhetlig.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barnet kan ha opplevd plasseringen som trygg eller traumatisk, avhengig av relasjoner og informasjon det har fått. Etter tilbakeføring kan barnet være urolig, overtilpasset eller føle ambivalens. Hvis barnet ikke får hjelp til å forstå og bearbeide erfaringene, kan det føre til vedvarende følelsesmessige reaksjoner. Foreldrenes evne til å møte barnet med stabilitet, tålmodighet og forståelse er avgjørende.
Betydning for barnets utvikling over tid
Tidligere plassering kan gi varige utslag i tillit til voksne, selvfølelse og tilknytning. Barnet trenger trygghet, forutsigbarhet og anerkjennelse av sine opplevelser for å utvikle seg godt. Uten stabil omsorg og god oppfølging, øker risikoen for psykiske vansker, skolevansker og nye plasseringer.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med foreldrene om hva som har endret seg siden plasseringen. Hvordan jobber de med barnets behov nå? Vurder barnets trygghet, relasjon til foreldrene og følelsesmessige regulering. Bruk informasjon fra skole, helsestasjon og tidligere tiltaksplaner for å få et helhetlig bilde.
Tiltak for å bedre fungeringen
Barnet trenger oppfølging over tid, også etter tilbakeføring. Tiltak kan være samtalestøtte, miljøterapeutisk oppfølging, veiledning til foreldrene og samarbeid med skole og helsetjenester. COS-P, Marte Meo eller traumebevisst tilnærming kan bidra til å bygge trygghet og støtte relasjonell reparasjon.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hva var årsaken til plasseringen, og hva har endret seg?
- Hvordan opplever barnet å være tilbakeført?
- Viser barnet tegn på stress, tilbaketrekning eller overtilpasning?
- Er det etablert varig støtte og tiltak som følger opp barnet og foreldrene?
- Har barnet fått hjelp til å forstå og bearbeide tidligere erfaringer?
