Barnet kan leke alene i korte perioder
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet leker selvstendig i korte perioder med fokus, fantasi og engasjement. Det veksler naturlig mellom selvstendig lek og samspill med andre, og virker fornøyd i eget selskap.
God fungering
Barnet leker alene i korte økter, særlig når det er trygt og kjent rundt det. Det trenger av og til bekreftelse fra voksne, men viser evne til å finne ro og initiativ i leken.
Adekvat fungering
Barnet klarer å leke alene i korte perioder, men mister fort fokus eller blir urolig. Det viser noe selvstendighet, men søker ofte voksne for støtte, bekreftelse eller deltakelse.
Dårlig fungering
Barnet strever med å leke alene. Det virker avhengig av konstant voksenkontakt eller sosial stimulans, og blir fort rastløst eller frustrert når det er overlatt til seg selv.
Kritisk fungering
Barnet klarer ikke å leke alene. Det viser sterk uro, klamring eller passivitet i fravær av tett voksenkontakt. Leken er begrenset eller fraværende, og barnet fremstår som følelsesmessig utrygt og avhengig.
Artikkel
Evnen til selvstendig lek – en viktig utviklingsmarkør
Fra 3-årsalderen utvikler barn evnen til å leke alene i korte perioder. Selvstendig lek handler både om selvregulering, fantasi og trygghet. At barnet kan fordype seg i egen lek, tyder på indre ro, god utvikling og et trygt samspill med omgivelsene.
Betydning for barnet her og nå
Barn som mestrer å leke alene, får mulighet til å utforske, bruke fantasien og utvikle konsentrasjon. Dette styrker selvstendighet og følelsesmessig balanse. Et barn som ikke klarer å leke alene, kan vise tegn på utrygghet, lav mestring eller behov for konstant voksenregulering.
Langsiktige konsekvenser ved svak fungering
Vedvarende vansker med å være alene i lek kan føre til lavere mestringstro, svakere følelsesregulering og overavhengighet av voksne. Dette kan gjøre barnet mindre rustet for overgang til skole og sosiale krav i fellesskap.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere om barnet selv starter lek, om det holder på med noe alene, og hvor lenge det klarer å være engasjert uten vokseninvolvering. Drøft med foresatte og barnehagepersonale hvordan barnet fungerer i lek hjemme og i barnehagen, og hva som skjer når det er alene.
Tiltak for å støtte selvstendig lek
Du kan veilede foresatte i å trygge barnet gjennom forutsigbarhet, ros og støtte til å være alene i korte økter. Barnehagen kan legge til rette for rolige lekesoner og gi barnet trygghet til å prøve selv. Ved manglende evne til selvstendig lek, bør du vurdere om barnet trenger ekstra støtte i form av struktur eller relasjonell stabilitet.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Får barnet nok trygghet og bekreftelse i relasjonen til voksne til å våge å være alene?
- Har barnet utviklet fantasi, konsentrasjon og nysgjerrighet som støtter selvstendig lek?
- Viser barnet tegn på separasjonsangst, utrygg tilknytning eller følelsesmessig ustabilitet?
- Har barnet muligheter og rom for selvstendig lek hjemme og i barnehagen?
