Barnet krever svært mye oppmerksomhet fra omgivelsene
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet søker oppmerksomhet på en balansert og positiv måte. Det inngår naturlig i sosialt samspill, klarer å vente på tur og viser trygghet selv uten konstant bekreftelse.
God fungering
Barnet søker noe mer oppmerksomhet enn jevnaldrende, men det skjer hovedsakelig i trygge overganger eller stressende situasjoner. Det lar seg veilede og reguleres med støtte fra voksne.
Adekvat fungering
Barnet krever ofte voksenoppmerksomhet, men det skjer i hovedsak gjennom verbal kontakt eller fysisk nærhet. Det strever med selvstendighet og trenger jevnlig bekreftelse for å føle trygghet.
Dårlig fungering
Barnet krever kontinuerlig oppmerksomhet, ofte på en måte som forstyrrer lek, rutiner eller samspill. Det har vansker med å være alene, venter ikke på tur og reagerer med uro eller frustrasjon ved fravær av voksenkontakt.
Kritisk fungering
Barnet søker oppmerksomhet på en påtrengende og vedvarende måte, uavhengig av kontekst. Det kan ha utagerende atferd, overse andres behov og skape uro i gruppe. Barnet fremstår utrygt og emosjonelt avhengig av konstant bekreftelse.
Artikkel
Oppmerksomhetssøking som uttrykk for relasjonelle behov
I alderen 3–5 år er det normalt at barn søker oppmerksomhet fra voksne. Når dette behovet blir omfattende og vedvarende, kan det være uttrykk for emosjonell utrygghet, lav selvfølelse eller manglende reguleringsstøtte i hjemmet eller barnehagen.
Betydning for barnet her og nå
Et barn som krever mye oppmerksomhet, kan oppleves som krevende i gruppesammenheng. Det får ofte mindre positiv respons fra jevnaldrende og kan komme i konflikt med voksne eller andre barn. Barnet kan vise uro, klengete atferd eller bruke negativ atferd for å få kontakt.
Langsiktige konsekvenser ved vedvarende oppmerksomhetsbehov
Dersom barnet ikke lærer å regulere oppmerksomhetssøkingen, kan det utvikle utfordringer med impulskontroll, relasjoner og selvstendighet. Det kan også få problemer med å tilpasse seg skolehverdagens strukturer og krav til turtaking og selvregulering.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hvordan og når barnet søker oppmerksomhet: Er det i lek, overgangssituasjoner eller ved krav? Hvordan responderer barnet på manglende oppmerksomhet? Kartlegg sammen med barnehagen og foresatte om barnet får tilstrekkelig trygghet og støtte til å stå i situasjoner uten umiddelbar voksenkontakt.
Tiltak for å støtte regulering og trygghet
Du kan veilede foresatte og barnehagepersonale i å møte barnets behov med tydelige rammer, emosjonell tilstedeværelse og forutsigbar struktur. Gi barnet positiv oppmerksomhet ved ønsket atferd, og hjelp det å forstå når det må vente. I tilfeller med vedvarende uro bør du vurdere videre kartlegging av barnets følelsesmessige behov og relasjonelle erfaringer.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Får barnet nok emosjonell bekreftelse og trygghet i hverdagen?
- Har barnet erfaringer med utrygghet, inkonsekvent omsorg eller tilknytningsbrudd?
- Er det tegn på reguleringsvansker eller manglende selvstendighet?
- Hvordan møter foresatte og barnehagepersonale barnets behov for oppmerksomhet?
