Barnet leker godt alene
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser glede og engasjement i egenstyrt lek. Det er kreativt, konsentrert og mestrer å leke alene på en måte som gir trivsel og utvikling. Barnet veksler fleksibelt mellom alenelek og sosial lek etter behov.
God fungering
Barnet trives godt i alenlek og viser god fantasi og selvstendighet. Det leker alene når det har behov for det, men deltar også gjerne i lek med andre. Alenelek er et positivt innslag i barnets hverdag.
Adekvat fungering
Barnet leker alene, men gjør det mest fordi det ikke finner seg til rette i sosial lek. Leken gir noe mestring og glede, men barnet kan virke passivt eller ha lite variasjon i lekeaktivitetene.
Dårlig fungering
Barnet leker nesten utelukkende alene og viser liten interesse for kontakt med andre barn. Det virker tilbaketrukket, lite engasjert og får lite ut av leken. Alenelek fremstår som et uttrykk for sosial usikkerhet eller utenforskap.
Kritisk fungering
Barnet leker utelukkende alene og viser tegn på isolasjon, tristhet eller uro. Leken er ensformig eller preget av lavt engasjement. Det fremstår som om barnet ikke mestrer sosial kontakt og trekker seg helt tilbake fra fellesskapet.
Artikkel
Alenelek er en viktig del av barns utvikling. Den gir rom for fantasi, konsentrasjon og selvstendig utforskning. I alderen 6–9 år bør barnet kunne veksle mellom lek med andre og lek på egen hånd. Det gir balanse mellom sosialt samspill og individuell mestring.
Nåtidig påvirkning
Barn som leker godt alene, viser ofte evne til å konsentrere seg, være kreativ og regulere egne følelser. Alenelek kan være et uttrykk for selvstendighet og trygghet. Dersom barnet leker alene fordi det ikke mestrer sosial kontakt, kan det imidlertid være tegn på utenforskap eller emosjonelle vansker.
Langsiktig påvirkning
Evnen til å leke alene gir barnet strategier for selvberoligelse og selvstendig problemløsing. Det styrker også evnen til å finne mening og glede på egen hånd. Barn som over tid er isolert i lek, risikerer imidlertid å utvikle sosial usikkerhet og mangle erfaring med samarbeid og felles lek.
Observasjon og kartlegging
Du bør observere hva slags lek barnet driver med alene: Er den variert og kreativ, eller repeterende og tom? Snakk med barnet om hvorfor det foretrekker å leke alene. Samtaler med foresatte og lærere kan gi innsikt i barnets sosiale samspill og trivsel i lekesituasjoner.
Tiltak
Dersom alenelek er uttrykk for trygghet, bør det støttes og oppmuntres. Hvis det er tegn på utenforskap, bør du tilrettelegge for sosial lek gjennom små grupper, voksenstøtte og strukturert samspill. Samarbeid med foresatte og eventuelt PPT kan være aktuelt ved vedvarende utfordringer.
Spørsmål som bør undersøkes
• Er alenelek et uttrykk for barnets interesser og behov for ro – eller sosial usikkerhet?
• Har barnet erfaringer med å bli avvist eller ekskludert i lek?
• Hvordan beskriver barnet selv sine lekepreferanser og vennskap?
• Er det utviklingsmessige eller emosjonelle forhold som påvirker barnets sosiale fungering?
