Barnet tilbringer for mye tid alene
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har god balanse mellom alenetid og sosialt samvær. Det søker alenetid når det trenger ro, men deltar aktivt i lek, samtale og aktiviteter med andre. Alenetiden er selvvalgt og positivt for barnet.
God fungering
Barnet har noe alenetid som det bruker til å hvile, leke eller fordype seg i interesser. Det er også sosialt aktivt, men kan foretrekke alenetid innimellom. Alenetiden fremstår som et naturlig behov, ikke et uttrykk for utenforskap.
Adekvat fungering
Barnet er ofte alene, men viser delvis interesse for sosialt samvær. Det kan ha enkelte venner, men bruker mest tid alene hjemme eller på fritiden. Det virker ikke direkte mistrivende, men savner dypere sosial kontakt.
Dårlig fungering
Barnet tilbringer mye tid alene og har få eller ingen nære venner. Det virker trist, stille eller trekker seg unna sosialt samspill. Alenetiden er ikke selvvalgt, men preget av manglende sosial tilhørighet og lav trivsel.
Kritisk fungering
Barnet er isolert og tilbringer nesten all tid alene. Det deltar ikke i lek, samspill eller fritidsaktiviteter og viser tydelige tegn på ensomhet, tristhet eller passivitet. Barnet har svekket sosial og emosjonell fungering.
Artikkel
Barn i tidlig skolealder har stort behov for sosial kontakt. Selv om alenetid er normalt og viktig for selvregulering, kan for mye tid alene være et tegn på sosial tilbaketrekking, utenforskap eller lav selvfølelse.
Nåtidig påvirkning
Et barn som tilbringer for mye tid alene, går glipp av viktige erfaringer med lek, samarbeid og relasjonsbygging. Det kan føle seg ensomt, annerledes eller usikker på hvordan det skal inngå i fellesskap. Dette kan forsterke sosial usikkerhet og svekke trivsel i hverdagen.
Langsiktig påvirkning
Vedvarende sosial isolasjon i barndommen kan føre til vansker med relasjoner, lav selvfølelse og økt risiko for psykiske vansker. Uten trening i sosial samhandling kan barnet få utfordringer med vennskap, samarbeid og gruppeprosesser i skole og fritid.
Observasjon og kartlegging
Du bør snakke med barnet om hvordan det opplever egen hverdag og fritid. Trives barnet alene, eller ønsker det mer kontakt? Kartlegg barnets sosiale nettverk, deltakelse i lek og aktiviteter, og hvordan det fungerer sammen med jevnaldrende. Involver foresatte, skole og eventuelt fritidsarenaer.
Tiltak
Støtt barnet i å utvikle sosiale ferdigheter og finne trygge arenaer for samvær med jevnaldrende. Start med små grupper eller én-til-én-relasjoner. Samarbeid med skole og foreldre for å tilrettelegge for sosial deltakelse. Ved vedvarende utfordringer bør du vurdere samarbeid med PPT eller helsetjenester.
Spørsmål som bør undersøkes
• Er barnets alenetid selvvalgt eller et resultat av utenforskap?
• Har barnet utfordringer med sosial kompetanse eller regulering?
• Hvordan tilrettelegger hjem og skole for sosial deltakelse?
• Har barnet tidligere opplevd avvisning, konflikter eller flyttinger som har svekket dets sosiale nettverk?
