Barnet utviser empati og kan leve seg inn i og forstå andres situasjon / kan se ting fra andre menneskers synsvinkel
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser tydelig empati og forstår andres følelser og perspektiver. Det tilbyr trøst, deler med andre og handler med omtanke i samspill med barn og voksne.
God fungering
Barnet viser empati i mange situasjoner. Det kan gjenkjenne når andre er lei seg eller glade, og forsøker å reagere omsorgsfullt, men trenger tidvis støtte til å handle ut fra det.
Adekvat fungering
Barnet viser tegn på empati, men er fortsatt mest opptatt av egne behov. Det kan forstå at andre har følelser, men strever med å ta andres perspektiv uten hjelp fra voksne.
Dårlig fungering
Barnet viser sjelden empati eller interesse for andres følelser. Det reagerer lite på andres smerte eller glede og har vansker med å samarbeide og dele i lek og samspill.
Kritisk fungering
Barnet viser gjennomgående mangel på empati og forståelse for andres perspektiver. Det kan vise uvanlig hardhendt atferd, ignorere andres følelser og skape konflikter uten tegn til innsikt eller anger.
Artikkel
Empati – en kjerne i sosial utvikling
I alderen 3–5 år begynner barn å forstå at andre mennesker har egne følelser og tanker. Evnen til empati – å leve seg inn i og reagere på andres følelsesliv – er avgjørende for sosial fungering, vennskap og tilknytning.
Hva empati betyr for barnet her og nå
Barn som utvikler empati, deltar lettere i lek, skaper vennskap og bidrar positivt i gruppesamspill. De kan trøste andre, si unnskyld eller vise glede på andres vegne. Et barn som mangler empati, kan havne i konflikter, bli avvist i lek, og oppleves som uforutsigbart eller hensynsløst.
Langsiktige konsekvenser ved svak empatiutvikling
Mangel på empati over tid kan føre til vedvarende sosiale vansker, lav sosial kompetanse og utfordringer med å etablere tillitsfulle relasjoner. Det kan også være tegn på utviklingsforstyrrelser eller omsorgsbrudd som hemmer følelsesmessig modning.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hvordan barnet reagerer når andre er lei seg, glade eller trenger hjelp. Viser barnet interesse? Tar det initiativ til å trøste, dele eller forklare? Drøft med barnehagen hvordan barnet fungerer i sosialt samspill, og innhent informasjon fra foresatte om hvordan barnet uttrykker empati hjemme.
Tiltak for å styrke empati
Du kan veilede foresatte og barnehageansatte i å modellere empati – sette ord på egne og barnets følelser, og støtte barnet i å tolke andres reaksjoner. Bruk av bøker, lek og samtaler om følelser er virkningsfulle tiltak. Ved vedvarende vansker bør du vurdere henvisning til spesialist for videre utredning.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet fått trygge relasjonserfaringer som støtter empatiutvikling?
- Er det emosjonelle eller utviklingsmessige forhold som hemmer barnets evne til innlevelse?
- Hvordan møter foreldrene barnets og andres følelser i hverdagen?
- Har barnet vært eksponert for neglisjering, traumer eller uforutsigbar omsorg?
