Barnet utviser selvskadende atferd
Logg inn for å fjerne annonser
Lugger seg selv, banker hodet i veggen/gulvet, skader seg selv med vilje.
Svært god fungering
Barnet viser ingen tegn til selvskading og håndterer frustrasjon og sterke følelser gjennom adekvate strategier, som å søke trøst, bruke språk eller trekke seg rolig tilbake.
God fungering
Barnet kan i enkelte tilfeller uttrykke frustrasjon kroppslig, men uten atferd som gir fysisk skade. Det lar seg regulere raskt av voksne og viser i hovedsak trygg følelsesmessig utvikling.
Adekvat fungering
Barnet har av og til utbrudd hvor det utøver milde former for selvskadende atferd (f.eks. dytter hodet hardt mot puter eller lugger seg), men det skjer sjelden og i klart frustrasjonsutløsende situasjoner. Barnet responderer på støtte og veiledning.
Dårlig fungering
Barnet viser selvskadende atferd ved frustrasjon, som å slå hodet i harde flater, bite eller lugge seg selv. Atferden skjer jevnlig og er vanskelig å avverge. Det er tegn på følelsesmessig ubalanse og reguleringsvansker.
Kritisk fungering
Barnet skader seg selv alvorlig og med intensitet. Atferden fremstår som gjennomgående, også uten klar utløsende årsak. Barnet viser tegn på dyp psykisk smerte, og atferden krever umiddelbar vurdering og tiltak for å sikre barnets helse og utvikling.
Artikkel
Selvskading i tidlig barndom – et alvorlig signal
Selvskadende atferd hos barn i alderen 3–5 år er sjelden og skal alltid tas på største alvor. Når barnet slår hodet i veggen, lugger seg selv eller påfører seg selv skade, er det ofte uttrykk for sterk følelsesmessig smerte, manglende reguleringsevne eller erfaring med alvorlig omsorgssvikt eller traumer.
Hvordan dette påvirker barnet nå
Et barn som skader seg selv, har ofte lav evne til å håndtere intense følelser som sinne, skam, redsel eller frustrasjon. Det mangler adekvate mestringsstrategier og bruker kroppen for å regulere indre uro. Barnet kan virke skremt, lukket eller svært urolig, og det får ofte lite positiv sosial respons fra omgivelsene.
Langsiktige konsekvenser ved manglende hjelp
Uten tidlig og målrettet innsats kan selvskading føre til vedvarende reguleringsvansker, alvorlig psykisk helseproblematikk og forsterket risiko for selvskading og selvdestruktiv atferd senere i livet. Det kan også skade barnets tilknytning og relasjoner, og føre til lav selvfølelse og sosial isolasjon.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere når og hvordan selvskadingen skjer: i hvilke situasjoner, med hvilken intensitet og varighet, og hvordan barnet responderer på voksenkontakt. Samtal med foresatte og barnehagen om barnets følelsesregulering, oppvekstforhold og utviklingshistorie. Selvskading hos små barn krever alltid tverrfaglig samarbeid og rask vurdering.
Tiltak for å sikre barnet og styrke regulering
Du bør iverksette strakstiltak for å sikre barnets fysiske trygghet og starte kartlegging av følelsesmessig utvikling og omsorgssituasjon. Veiledning til foresatte og tett samarbeid med barnehagen er nødvendig. Ved alvorlig atferd må du kontakte helsetjenesten og eventuelt BUP for utredning og behandling. Trygge relasjoner, emosjonsstøtte og struktur er avgjørende.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet opplevd traumer, alvorlig stress eller omsorgssvikt?
- Hvordan håndterer foresatte barnets følelser og adferd?
- Har barnet tilgang til trygge relasjoner og tilstrekkelig emosjonell støtte?
- Er det utviklingsforstyrrelser eller psykiske symptomer som påvirker atferden?
