Barnet virker deprimert eller har andre tegn på begynnende psykisk lidelse (er passiv, energiløs, slanker seg, begrenser matinntak etc.)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser stabilt godt humør, engasjement og følelsesmessig balanse. Det er aktivt, uttrykker glede og håndterer daglige utfordringer på en aldersadekvat måte. Barnet viser interesse for lek, læring og samvær med andre.
God fungering
Barnet har normal variasjon i humør og energi. Det kan være perioder med lavere energi eller tilbaketrekning, men disse er kortvarige og ikke til hinder for funksjon i skole eller lek. Barnet viser i hovedsak psykisk trivsel.
Adekvat fungering
Barnet viser tegn til nedstemthet, lav energi eller sosial tilbaketrekning over tid. Det fungerer i hverdagen, men med redusert engasjement og deltakelse. Det er begynnende bekymring for psykisk helse, og barnet følges med på.
Dårlig fungering
Barnet fremstår tydelig deprimert eller har utviklet symptomer på psykisk lidelse som passivitet, energiløshet, sosial isolasjon, endret appetitt eller søvnvansker. Funksjon i skole og sosialt liv er merkbart svekket. Barnet har behov for utredning og tiltak.
Kritisk fungering
Barnet har alvorlige og vedvarende symptomer på psykisk lidelse, som dyp depresjon, betydelig vekttap, matvegring eller tilbaketrekning fra alle sosiale arenaer. Barnets livskvalitet, utvikling og funksjon er sterkt påvirket. Det er behov for akutt helsefaglig oppfølging.
Artikkel
Tegn på psykisk sårbarhet som passivitet, energiløshet, endret matvaner og sosial tilbaketrekning kan være tidlige uttrykk for psykisk lidelse. For barn i alderen 6–9 år, hvor følelsesregulering og sosial kompetanse er i utvikling, er det avgjørende å fange opp slike signaler tidlig.
Konsekvenser her og nå
Barn som virker nedstemte eller energiløse, kan ha vansker med å konsentrere seg, delta i skoleaktiviteter og samhandle med andre. Endret appetitt og redusert interesse for lek og sosialt samvær er faresignaler. Barnet kan også utvikle kroppslige plager knyttet til psykisk uhelse.
Langsiktige konsekvenser
Ubehandlet psykisk sårbarhet i barnealder kan utvikle seg til alvorlige psykiske lidelser som depresjon, angst eller spiseforstyrrelser. Det kan påvirke barnets skolegang, relasjoner og identitetsutvikling, og føre til vedvarende lav selvfølelse og funksjonssvikt.
Kartlegging og vurdering
Du bør kartlegge barnets emosjonelle fungering gjennom observasjon, samtale med barnet og informasjon fra foresatte og skole. Endringer i søvn, appetitt, energi og sosial atferd er viktige indikatorer. Det bør vurderes om barnet trenger henvisning til helsetjenesten.
Tiltak
Tiltak kan inkludere samtaler med barnet, støttetiltak i skolemiljøet, foreldrestøtte og samarbeid med skolehelsetjeneste. Ved vedvarende eller alvorlige symptomer bør det vurderes henvisning til BUP for videre utredning og behandling.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har barnet endret atferd, energi, søvnmønster eller matvaner?
- Hvordan beskriver barnet selv sin trivsel og hverdag?
- Hva sier foresatte og skole om barnets psykiske tilstand?
- Fungerer barnet sosialt, faglig og emosjonelt?
- Er det behov for helsefaglig oppfølging, og er dette iverksatt?
