Barnet viser stolthet over egne fremskritt og prestasjoner
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser tydelig stolthet når det mestrer nye ferdigheter. Det uttrykker glede og deler sine prestasjoner med voksne og jevnaldrende. Barnet søker utfordringer og tåler godt både ros og korrigering.
God fungering
Barnet reagerer positivt på mestring og viser glede ved å oppnå mål. Det deler ofte fremskritt med voksne, men kan være mer avventende i grupper. Det responderer godt på støtte og oppmuntring.
Adekvat fungering
Barnet viser noe glede ved mestring, men er tilbakeholdent med å vise det til andre. Det trenger ofte mye bekreftelse for å føle seg trygg på egen innsats, og reagerer sensitivt på feil eller manglende ros.
Dårlig fungering
Barnet viser liten eller ingen stolthet ved mestring. Det bagatelliserer egne prestasjoner, unngår å vise frem det det kan og trekker seg tilbake i møte med utfordringer. Det virker lite trygg på egne evner.
Kritisk fungering
Barnet viser gjennomgående lav mestringstro og sterk følelse av utilstrekkelighet. Det reagerer med skam eller frustrasjon ved utfordringer og har vanskelig for å anerkjenne egne fremskritt. Atferden påvirker utvikling og sosial fungering.
Artikkel

Stolthet – en viktig byggestein i barnets utvikling
Evnen til å kjenne stolthet over egne fremskritt er avgjørende for barns utvikling av selvfølelse, mestringstro og motivasjon. I førskolealderen utvikler barnet gradvis en forståelse av at egne handlinger fører til resultater – og lærer å kjenne glede over å få det til.
Hvordan stolthet påvirker barnet nå
Et barn som kjenner på stolthet, utvikler tro på egne evner, søker nye utfordringer og tør å vise frem det det har lært. Det opplever positive tilbakemeldinger som meningsfulle og bygger trygghet i relasjoner. Når barnet ikke kjenner på stolthet, kan det bli passivt, tilbakeholdent og søke overdreven bekreftelse – eller unngå utfordringer helt.
Langsiktige konsekvenser ved manglende stolthetsfølelse
Over tid kan mangel på stolthet og mestringstro føre til lav selvfølelse, manglende initiativ og svekket læringsmotivasjon. Barnet kan utvikle en selvoppfatning preget av usikkerhet og engstelse, og bli sårbart for stress og negativ sosial sammenligning.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hvordan barnet reagerer når det mestrer noe: Viser det glede? Deler det prestasjonen med andre? Hvordan reagerer det på ros? Innhent informasjon fra foresatte og barnehage om hvordan barnet uttrykker mestringsfølelse og hvordan det møter utfordringer i hverdagen.
Tiltak for å støtte barnets stolthet og mestringstro
Du kan veilede foresatte og barnehagen i å gi barnet realistisk ros og synliggjøre fremgang over tid. Barnet bør få tilpassede utfordringer og støtte til å sette ord på hva det får til. Det er viktig å anerkjenne innsats, ikke bare resultat, og vise at feil er en naturlig del av læring. Ved manglende stolthet bør man vurdere emosjonell oppfølging.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet erfart mestring og blitt møtt med anerkjennelse og støtte?
- Får barnet tilbakemeldinger som bygger selvtillit og motivasjon?
- Reagerer barnet med usikkerhet, frustrasjon eller tilbaketrekning i møte med nye krav?
- Hvordan støtter foresatte og barnehage barnets utvikling og mestringsfølelse?